Fersk rapport vurderer mulighetene for et nytt Vestnorsk Viseforum. På oppdrag fra Norsk Viseforum (NVF) har forsker og skribent Georg Arnestad undersøkt spørsmålet om mulig etablering av et Vestnorsk Viseforum. I dag lanserer vi Arnestads rapport Det vil vise seg: Norsk Viseforum - og eit muleg Vestnorsk Viseforum.

Er det klima for å etablere et nytt Vestnorsk Viseforum?

Kart over Vestnorsk Viseforum på 70-tallet viser den gangens viseklubber. Stavanger vise- og lyrikklubb lever fortsatt i beste velgående

Fersk rapport vurderer mulighetene for et nytt Vestnorsk Viseforum. 

På oppdrag fra Norsk Viseforum (NVF), har forsker og skribent Georg Arnestad undersøkt spørsmålet om mulig etablering av et Vestnorsk Viseforum. I dag lanserer vi Arnestads rapport Det vil vise seg: Norsk Viseforum – og eit muleg Vestnorsk Viseforum.

Hvis det etableres et Vestnorsk Viseforum, vil dette bli tredje forsøk. Det første Vestnorsk Viseforum ble etablert i 1974, midt under visebølgen. Bølget stilnet mot slutten av 70-tallet, og ut på 80-tallet var Vestnorsk Viseforum helt borte. I 2014 ble det gjort et nytt forsøk på å etablere et Vestnorsk Viseforum, men grunnet samarbeidsvansker i det oppnevnte styret, raknet det allerede året etter. Bare Norsk Viseforum og Østnorsk Viseforum har klart seg sammenhengende fra visesangens bølgetopp, men i dag peker pilene oppover for visebevegelsen. Feltet er i vekst og aktiviteten øker. Også på Vestlandet.

“NVF diskuterer ny strategi, der amatør og profesjonell skal likestillast, og vil ha slutt på feltets sjangermessige utanforskap. Visefeltet gjer krav på sin rettmessige del av dei offentlege midlane til rytmisk musikk. Sett i lys av ei slik utvikling er det òg rimeleg at NVF ønskjer seg eit sterkt regionalt viseforum også på Vestlandet. Utgreiinga sluttar seg til dette. Tida er moden for å etablere eit berekraftig viseforum på Vestlandet. Men det kjem ikkje av seg sjølv. Utgreiinga drøftar utfordringar ein står overfor, og korleis ein best kan få til ei berekraftig drift og finansiering av eit Vestnorsk Viseforum”, skriver Arnestad i rapporten.

Hvorfor det som ikke fungerte i 2014 kan fungere, kan du lese om på s. 24 i rapporten. Flere nye visetiltak på Vestlandet gjør at Vestnorsk Viseforum kan være et bindeledd mellom sentralt ledd og lokale lag og foretak, trekke flere nasjonale midler og oppgaver til vestlandet. Visene er  inne i en ny vekstperiode. Aktiviteten på visefeltet er voksende med flere artister, konserter og større synlighet. Noen nye, dyktige toppartister styrker inntrykket: Stein Torleif Bjella, Odd Nordstoga, Frida Ånnevik, Tønes, m. fl. Norsk Viseforum har også fått flere medlemmer, økte inntekter og større aktivitet.

Kulturrådet har nå satt i gang med å revidere og forenkle struktur i, og arbeidsmåter innenfor de regionale kompetansenettverkene for rytmisk musikk. Så langt har Norsk Viseforum hatt lite nytte av kulturrådets støtte på dette feltet, men hele 29% pst. av støtten blir fordelt på vestlandet. Norsk viseforums økte aktivitet og etableringen av et Vestnorsk viseforum kan bringe visefeltet sterkere inn i kulturpolitikken, skriver Arnestad.

«Med nokre få viktige setningar i 1992-meldinga vart norsk jazz løfta inn i kulturpolitikkens elitedivisjon. Det gjentok seg med norsk folkemusikk i 2003-meldinga. Lovnadene sat i detaljane. Kanskje løfter 2019-meldinga fram det norske visefeltet?»(Arnestad i Dagsavisen, 06.2017).  

• Her kan du lese hele rapporten.

Videre lesning: