Rita Engedalen fra Jondalen ved Kongsberg har gjort en bemerkelsesverdig karriere innen blues’en og det ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Som hun sier selv i innstikksheftet til CD’en så har hun holdt det gående i 20 år «and is still going strong».
Trond Skarsten
Rita betegnes nå av mange som Norges bluesdronning og er kjent for sin mørke, kraftige stemme. Hun har tidligere utgitt albumene Hear My Song i 2004, Heaven Ain’t Ready For Me Yet i 2006, The Tree Still Standing fra 2008, Chappels and Bars i 2011 og nå er hun da ute med sitt femte album My Mother’s Blues. Samtlige melodier og tekster er skrevet av Rita selv med untak av Epitaph (Black and Blue) som er skrevet av Kris Kristofferson og Donnie Fritts. Med seg på platen har hun sitt faste band Backbone som består av Eskild Aasland, Morten Omlid og Jens Olav Haugen samt gjester. Platen er innspilt i Juke Joint Studio, Notodden og er produsert av Rita Engedalen. Lytt og nyt, for her synes jeg både Rita og Backbone går nye veier!
Første kuttet fremføres rent vokalt og har klare relasjoner til amerikansk gospel og blues. Tittelkuttet «My Mother’s Blues» fremføres med fullt band og gir assosiasjoner til mere country/roots men klart innenfor bluesbegrepet. Melodien «She Let The Eagle Fly» bringer oss helt tilbake til den opprinnelige blues’en igjen og er fint produsert slik at alle instrumenter kommer fint frem. I melodien «No Backyard» er preget mere «rocka» – noe jeg personlig synes bidrar til å gjøre både Rita og CD’en lettere tilgjengelig for et større publikum – en fin sak med gode gitar-riff. Dette «rocka» preget fortsetter på neste kuttet «How Long» men da i et noe tyngre arrangement som jeg er sikker på blir satt pris på når den framføres live.
Flere av melodiene følger deretter i dette sporet slik at CD’en best kan klassifiseres som en bluesrock-produksjon hvor hun også har funnet plass til mere balladepregede melodier av henimot religiøs karakter. Melodien «A Song At Threadgills» bringer oss tilbake til den mere klassiske blues’en igjen . Noe som også da kjennetegner de 3 siste produksjonene på denne platen. Det nest siste kuttet «Me And Rosa Lee» er dedikert til gitaren hennes Rosa Lee fra ca. 1930 – godt produsert med hovedvekt på det klassiske bluesbegrepet.
CD’en inneholder totalt 12 velproduserte melodier med et noe lettere musikalsk uttrykk enn det i alle fall jeg mener å ha bitt meg merke i ved tidligere produksjoner – gode vokalprestasjoner, tekster og et tett band som bærer preg av å ha spilt lenge sammen og mye!
Og det er ikke på grunn at jeg er innfødt Kongsberg-gutt jeg kan anbefale denne CD’en, men heller ut ifra at det er et godt og gjennomarbeidet produkt som alle med sansen for norsk bluesmusikk bare må ha!
– En klokkeklar 5’er fra meg, løp og kjøp!
CD: Rita Engedalen – “My Mother’s Blues»”
Bluestown Records 2014
BTR 1033