Rolf Graf er en musiker som har hatt, og fremdeles har, en sentral rolle i norsk musikkliv. Siden starten med Marius Müller på midten av 1970-tallet har det gått slag i slag gjennom en mengde plateutgivelser – både som utøver og produsent.
Trond Skarsten
De fleste husker han nok best som bassisten i Lava, mens andre kjenner han bedre både som en habil vokalist, bassist, komponist og ikke minst produsent. Og andre igjen som redaktør for tidsskiftet Musikkpraksis og foreleser på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS).
En imponerende merittliste som gjennom hans tre soloalbum: The Boy Next Door (1985), Floating (1997) og Oddity To Acceptance (2001) nå har ledet til utgivelsen av det man bør kunne kalle et musikalsk testamente – så langt.
Sommeren 2011 havnet Rolf Graf på sykehus og fikk påvist alvorlig sykdom. Dette beskriver han selv som den viktigste grunnen til at han ønsket å komme ut med en plate med de låtene som betyr noe for ham – musikk har vært hans medisin i vanskelige tider og noe av det aller viktigste i hans liv. Undertittelen på CD-samlingen er da også «The Best of Rolf Graf» og er hentet fra to av hans tre soloalbum, men også med 4 nye komposisjoner. Disse låtene Dance, On My Way, Baby Jane og ikke minst Slå Deg Løs viser en bredere side av Rolf Graf.
Selv var jeg ganske så overrasket da CD’en dumpet ned i postkassen da jeg ikke fant helt sammenhengen mellom Norsk Viseforum og de forventningen jeg hadde til Rolf Graf’s musikk. De fire første melodiene med sin tidstypiske og funky preg (hentet fra The Boy Next Door, 1985) var det jeg forventet meg og ble vel litt overrasket over etter hvert som jeg hørte meg gjennom en vellaget produksjon. Spesielt vil jeg trekke frem Nothing Lasts Forever, On My Way og Slå Deg Løs som med sitt mere gjennomsiktige arrangement og friskhet gjør at vokalen og derved teksten kommer sterkt frem.
Siden denne utgivelsen spenner over så vidt mange år og med utgangspunkt i det kraftsenteret som Lava og miljøet rundt dette velkjente orkesteret utgjorde, er det et meget sterkt knippe musikere og vokalister man her får servert. Jeg synes det er vanskelig å trekke frem noen spesielle – jeg vil heller anmode om at de som leser denne omtalen og som har interesse av norskprodusert musikk sørger for å få kjøpt CD’en – det er ingen grunn til å drøye. Da kan dere selv studere det illustrative innstikkheftet som gir en god presentasjon av både bakgrunn, innhold og musikeren selv.
En produksjon som omfavnes av det “utvidede visebegrepet” vil jeg ikke kunne kategorisere dette som – men heller som et solid stykke musikalsk håndverk utgitt av en person som ønsker at de viktigste komposisjonene han har stått bak gis en mulighet til å gi lyd fra seg og fortsatt få leve – på samme måte som hovedpersonen selv.
Noe av det jeg synes er mest vanskelig er å sette en totalvurdering i form av en karakter, men siden dette primært er en re-utgivelse av tidligere utgitt materiale om enn med noen nye, så må dette bli en femmer på min skala.
CD: Rolf Graf – From Past to Present
Multimusic CD12/001
Publisert: 28. okt 2012.