Trubaduren Klaus Escher har laget en CD med den betegnende tittelen Ti lune viser. Vi møter en visesanger som fremfører viser av den klassiske sorten. Her er betraktninger og funderinger over livets ulike tilskikkelser akkompagnert av gitar med nylonstrenger. Noen instruentaler har han også med, deriblant Visa från utanmyra som er gjort kjent av Jan Johanson.
Per Jakob Skaanes
Tekstene og melodiene er skrevet av Klaus Escher med unntak av den nevnte folketonen. Klaus spiller nylonstrenger på CDen. Han varter opp med forsiktig fingerspill hvor han har lagt inn melodistemmen som følger stemmen i enkelte partier, noen ganger spiller han en melodisk motstemme eller «svar» til melodien.
Foruten gitar, spiller Escher også munnspill. Visa från utanmyra fremføres med gitar og munnspill. Gitaren spiller bassen mens munnspillet spiller melodistemmen. Det er artig å lytte til Eschers løsninger på denne. Jan Johansson brukte piano og kontrabass på sin versjon.
Tekstene handler om mangt og meget. Det som slår en, er observasjonene og betraktningene omkring disse. Noe er stemningsbeskrivelser, høst, om gamle hus’ sjelsliv, en kontaktannonse. I visa Tordenskjolds gate viser han en annen side med mer skråblikk på samtiden. Det er en mer utadvendt og kommenterende tekst enn de andre. Det er varme tekster og melodiske vare melodier som gjør CDen til – nettopp – en lun utgivelse 🙂
Et lite hefte med tekster og fine bilder følger også med CDen. Noe som gir Ti lune viser en ekstra «schwung», er Eschers gjenkjennelige tyske diksjon. Han er opprinnelig fra DDR-Tyskland, men har bosatt seg i Hobøl i Østfold. I enkelte av fremføringene merker man det der hvor det er mange kompliserte ord med flere vokalkombinasjoner i. Ellers er det ikke så fremtredende hvis man ikke er oppmerksom på det. Jeg synes han gjør det godt. Tenk hvordan engelsktalende har det når de hører alle nordmenn som skal synge på engelsk.
Claus Günter Escher: Ti lune viser.
Du kan bestille CDen fra Harmonix Forlag v/ Klaus G. Escher, Bærøe, 1827 Hobøl. – Tlf. 9241 9459.
Publisert: 31. mar 2011.