cd-omslag

12. april: Duo-album fra Kalvik og Fossnes Hansen

cd-omslagMandag 12. april 2010 slipper Finn Kalvik og Erik Fosnes Hansen sitt duoalbum «Neste stasjon Grorud» med tema fra deres oppvekst over to generasjoner på Grorud i Oslo.

bokomslag

Samme dag kommer også Kalviks bok «Uten skam og mening» (Aschehoug) med oppveksthistorier fra samme sted, illustrert av Eldar Vågan. Dette blir Eriks platedebut og Finns bokdebut. Mer om plata hos plateselskapet  daWorks.

Erik Fosnes Hansen om Neste stasjon Grorud:

«Stjerneblokkveien Borettslag» var befolket av jernbaneansatte og deres familier, og ligger ved hovedbanen nordover, ved Grorud stasjon. Alle fedrene var ved NSB, og gjorde en liten honnør til hverandre, når de møttes på vei til og fra vakt. Da jeg var guttunge, var allerede Finn en av Stjerneblokkveiens Store Sønner og ble spilt i radioen både sent og tidlig. Jeg kjente ham ikke; jeg satt fremdeles i sandkassa. Men jeg visste hvem han var.

Da jeg ble voksen og selv hadde gjort litt ære på Stjerneblokkveien, møtte jeg Finn, og vi syntes jo begge det var morsomt at vi kom fra samme sted. Men det var først etter at Finn flyttet inn i nærheten at vi ble nærmere kjent med hverandre, fordi vi frekventerte samme nabolagspub. Mange ganger pratet vi om personer, stemninger og situasjoner fra hver vår oppvekst i Stjerneblokkveien og på Grorud, og anekdotene satt løst. Det ble fort klart for oss at vi hadde et stoff vi kunne gjøre noe utav sammen. Oppmuntring fikk vi med på veien av fremfor alt Øystein Sunde, som på sin generøse og vennlige måte var «ballvegg» for oss mens prosjektet tok form.

Samarbeidet har vært veldig morsomt og mange ganger veldig rørende, faktisk, fordi vi har funnet frem til barndoms- og ungdomsstemninger som er felles for oss begge, selv om vi tilhører to forskjellige generasjoner. Jeg ser på de forskjellige sangene som små noveller om et miljø, om et sted, om personer, om en tid og om en oppvekst. Enkelte er morsomme og burleske, andre er mer såre.

Stort sett har samarbeidet fungert slik at Finn eller jeg eller begge har hatt en idé, et oppslag til et tema, som vi har diskutert og gått inn i. Det kan ha vært et minne en av oss hadde, eller som vi begge hadde, om stemninger, personer og steder vi husket. Ut fra denne dialogen har jeg så skrevet tekstene, med stadige kommentarer og innspill fra Finn. Så har Finn satt melodier til; likedan i tett dialog om stemninger og uttrykk. Det er noen ganger litt vanskelig å si hvor den ene begynner og den andre slutter her, for dette ble mye nærere og tettere enn jeg tror noen av oss hadde trodd på forhånd. For meg har det vært en tur tilbake til noen veldig grunnleggende barndomsopplevelser; jeg vet ikke om noen annen musiker jeg kunne samarbeidet så nært med om dette, som med Finn. Finn vet nemlig akkurat hva jeg snakker om, når jeg sier «lyden av nattog», eller «badedammen på Stemmerud», for han har vært der! Og jeg vet nøyaktig hva Finn mener, når han sier «vaktmester Søberg» eller «juletrefesten i Velferden».

For meg er Finns stemme og hans helt spesielle gitaruttrykk knyttet sammen med min egen barndom, da jeg hørte låtene hans spilt på transistoradioen, sittende på Stjerneblokkveiens plener. Å samarbeide med ham om dette, er som å samarbeide med en av de stemmene som preget barndommen min. Det er både en ære og et privilegium å finne en slik samarbeidspartner. Etter å ha holdt på med tekster og sanger i fem år, frem og tilbake, med flere numre enn de som kommer på plata, er det veldig fint å høre dem ta form; Stein Berge Svendsen har gått helt utapå seg selv i sin entusiasme for låtene, og har laget arrangementer og lydbilder som er annerledes enn dem man kanskje forventer av en Finn Kalvik-plate. For meg har det vært en helt ny opplevelse å synge inn overstemmer og understemmer på låtene; jeg svetta fælt første gang, men etterhvert gikk det bedre. Jeg er gammel sølvgutt, så det er ikke det musikalske som er rart, det rare er å ha en ny rolle.