Paddene kommer!

Viser.no var tidlig ute med omtale av iPad, det nye pekebrettet. Lite visste vi da at det skulle gå over seks måneder fra lanseringa i USA til det dukket opp i Norge i november. Med iPad versjon 2 og 3 gikk det fortere.

iPad kommer i både sort og hvitt. Om du synes den er «kul» eller «hot», skal du bare styre unna: Konkurrentene vil fort komme med noe enda kulere! Er du ute etter bruksverdi i forhold til pris, er det derimot få som slår iPad’en foreløpig.

iPad er i løpet av to år blitt en megahit i store deler av verden og har for mange overtatt bruksområdene til små nett-PC’er. I mars 2012 kom iPad versjon 3 som er nokså lik forgjengeren, med unntak av en ny høyoppløselig skjerm. Til musikk kan du fint klare deg med fjorårets modell. Vi tar en titt på paddene som fenomen, og hvordan man kan bruke dem til musikk.

Øyvind Rauset

En pekeplate skal helst ikke merkes som noe i seg selv. Den skal bare være der – som et ark papir eller en skriveblokk når du trenger den. Et passivt vindu mot det du ønsker å gjøre eller se på. Det er det som gjør den spesiell, i forhold til en datamaskin med tastatur, mus og ledninger. Mer om dette lenger ned, først litt om den nye padda, iPad 2.

iPad 2: Hva er forskjellen?

Kort fortalt: Raskere, lettere og tynnere (men koster det samme). Nå er ikke iPad 1 spesielt langsom, men litt tung kan den føles når du holder den i hånda lenge. Du kan få kjøpt eneren med 800 kr avslag så lenge lageret rekker, men der kan du sikkert gjøre bedre kjøp på bruktmarkedet. Toeren har dobbeltkjerne-prosessor (dual core), som i praksis gir to prosessorer i én, noe vi har på de fleste laptoper nå. Internminnet er også økt til det dobbelte, så det kan tenkes det kommer større programmer (f. eks til lydopptak) i løpet av et år eller to, som ikke vil virke på eneren. Om jeg var i markedet for en ny iPad nå, ville jeg gått for den nye.

Om du derimot allerede har en iPad, trenger du ikke løpe til butikken. Det er fortsatt en god og rask plate. Ved oppdatering av operastivsystemet i mars, økte farta med 5-10%. Og selv flersporsprogrammet Garageband som man skulle tro krevde mye, går helt greit på eneren.

Andre forskjeller: Ny grafikk-chip som skal gi 9 ganger raskere skjermbilde. Det har nok mest å si for dataspill, men vil også gjøre nettlesing litt kjappere. Den er nesten 100 gram lettere enn forgjengeren, og 30% tynnere, om lag som iPhone 4. Det med vekta høres bagatellmessig ut, men når du sitter og leser ei bok på den, vil du merke det! Den har kameraer som passer til videochat, men stillbilder tar du bedre med en vanlig mobil (når tok du sist bilder med et kaffebrett, forresten?).

Du trenger ikke 3G-utgaven om du bare skal bruke den til musikk. Siden mars kan du dessuten koble deg på nett via en nærliggende mobil, uten å ha trådløst nettverk.

En liten detalj om mikrofonen: Den er forbausende bra også på eneren. Men på toeren er den bedre på WiFi-versjonen enn 3G-utgaven der den ligger inne i antenna og derfor låter hulere. WiFi-versjonen koster også mindre, så gå for den!

Programmene er alt. ALT!

Det er programmene som er peke-­brettenes raison d’être – ikke «features», kamerapiksler, internminne, HDMI-porter eller annet. Bare programmene betyr noe. Uten programmer blir det i beste fall et dyrt leketøy. For en pekeplate er ikke noe interes­sant i seg selv (straks «ny-dings-gleden» har lagt seg). Bare en halvstor skjerm og en knapp (eller 3 om du går for Android).

Når du derimot begynner å bruke programmer du virkelig trenger, slutter pad’en å eksistere. Det er kun oppgaven du har foran deg som gjelder. Plata skal helst være usynlig, som et passivt vindu, eller et noteark om du vil. Det er det som gjør iPad’en «magisk» på en måte PC’ene aldri klarte. Paddene har ikke tastatur, mus, ledninger og en masse andre distraksjoner. Bare det du selv velger å ha der.

For eksempel kan jeg godt bruke trådløst Bluetooth-tastatur istedenfor å ha det på skjermen (jeg skriver på et nå), men det er ikke noe krav. Om jeg gjør lydopptak, vil jeg helst ikke ha noe tastatur til å ta bort oppmerksomheten fra musikken. Men et pianokeyboard, jo det er greit. iPad’en kan stå på notebrettet. Der fikk jeg ikke plass til noen laptop (pga det hersens tastaturet). Nå kan du komponere som i «gamle dager» da du satt og noterte på et ark mens du spilte deg framover i tåka.

• Ekstra: Jeg kom over denne sida med 8 iPad-programmer for dem som liker å prøve ut nye måter å eksperimentere med musikk på.
• Sjekk også ut Tenori-sequenceren som ble brukt av bl.a Björk. Den kostet 8000 kroner, men er nå kommet som en rimelig iPad-app fra Yamaha som laget Tenori’ene. (Ennå ikke kommet i den norske app-store pr 5. juli).

Kjært barn har mange…

Pad, tablet og slate er tre ord du like godt kan lære deg. Det første betyr notis/skisseblokk, de andre to mer eller mindre «plater» – slate brukes også om Moses sine, selv om de var mindre bærbare. Skulle ikke forundre meg om «pad» ender opp med å bli fellesnavnet. Hva blir det på norsk? Padde?

I mai har iPad nådd 6% på besøksstatistikken til viser.no. Tar vi med iPhone og iPod, blir det nesten 8%. For et år siden var det under 1% (Nokia, Android og “andre” ligger fortsatt på 3-7 promille). Så det er ikke tilfeldig at vi skriver om dette nå. Etter å ha brukt en sånn dings i et halvt år, tror jeg det er et tidsspørsmål før platene blir mer vanlig enn PC’er i de tusen hjem.
Musikere var tidligere ute enn gjennomsnittet med både walkman og minidisk, og vil nok også hive seg på dette før de “store massene”.

Ikke siden Sonys Walkman og MiniDisc har det kommet noe som kan bli så nyttig for musikere. Dropp ordet «nettbrett» – iPad er fullt brukbar uten nett. Om tre år er det sannsynligvis få musikere som ikke har en eller annen padde i sekken.

Programbutikken App Store er stedet hvor man henter ned gratis eller betalte programmer til iPhone, iPod og iPad. Pr idag fins det oppimot 400.000 slike «apps», hvorav ca 1/4 gratis (antallet vil kanskje gå litt ned igjen da Apple har bestemt seg for strengere kvalitetskontroll i tida framover, og har kastet ut en del app’er de ikke synes holder mål). De fleste betalprogrammer er lavprisede (6 – 55 kroner) og når de koster litt, er det større sjanse for at utvikleren tar dem seriøst og at de ikke er fulle av sjenerende reklame. Over 100.000 av disse (pr juni 2011) er spesielt laget for den større pekeplate-formen.

Apple blir ofte kritisert for sin «lukkede hage» hvor alle programmer må gjennom en jury for å kom­me inn (mens Androids app-marked er åpen for alle som har laget et program, også ren spam og reklame). Sjansen for å laste ned noe skadelig som krasjer systemet, inneholder virus eller sender adresseboka di til Kina, er da også nesten lik null.
Musikk-kategorien i programbutikken inneholder idag over 5.500 programmer. De fleste for iPhone, men de virker også på iPad.

En plate for instrumenter

Virtuellle instrumenter er det kommet mange av, som trommemaskiner, gitar, bass og pianoer. Jeg skrev tidligere at jeg ikke ville erstattet pianokeyboard med iPad riktig ennå, fordi skjermene mangler anslagsfølsomhet. Nå har de smarte folka hos Apple funnet en løsning på det også: Den nye Garageband leveres med piano og trommer som bruker iPad’ens aksellero­meter, og da registrerer den om du slår hardt og gir sterkere velositet i anslaget. Mer om Garageband i egen artikkel.

En «magisk fele» er også nylig kommet fra produsenten Smule. Jeg kjøpte den for testing, og kan si den låter omtrent som ei el-fele. Ikke den helt store dynamikken, men den kan funke til jamming sammen med andre instrumenter. Du kan jo ikke akkurat regne med en Stradivarius for 17 kroner… Med litt øving (hmmm, ganske mye faktisk) kan det låte reint. Men siden programmet bare har vært ute i kort tid, er det ingen som har hatt tid til det ennå.
Video: St. Lawrence String Quartet spiller Pachelbels Kanon med Magic Fiddle på iPad. De kunne kanskje ha øvd litt mer… (YouTube).

Lydopptak

Flersporsopptakere er alt kommet til både iPhone (4 spor) og iPad (8 spor – som StudioTrack, StudioHD og nå Garageband). Ett minus for meg er begrensninga til «CD-kvalitet» (16 bits i 44,1 MHz), som er greit om du bare vil ta opp. For etter-redigering (i Cubase, Logic etc.) ville det vært en fordel om bit-raten kunne gått opp til 24 bit som er standard i profesjonelle lydprogrammer, selv om det må tas ned igjen til 16 biter før det kan brennes på CD.

Nå er det nylig kommet en boks, Apogee Jam, som tar inn 24 bits lyd på iPad og iPhone gjennom USB-porten (se «Ekstrautstyr» lenger bak).

Det fins fakisk band som alt har gitt ut album spilt inn på iPad, f.eks bandet Gorillaz (UK). Ikke det helt store melodisk sett, men de har iallfall demonstrert prosessen.

Pass uansett på å bruke hodetelefon med mikrofon, bruker du høyttaler og innebygd mik, får du fullt medhør og ikke separering av sporene. Er du seriøs på godlyd, skal du heller sette iPad’en i en dock (Alesis har f.eks kommet med iO-Dock til iPad, med XLR-innganger for store mikrofoner, phantom-mating og en haug andre finesser, se «Ekstrautstyr»). Dette kobler du så til en mikser eller stereoanlegg. Pris: fra 230 kr til ca 1500 (det kommer nye hver uke, så sjekk prisene).

Her er en video med en som har spilt inn et gitarriff i flere spor med Garageband for iPad:

Noter

Noteprogrammene fungerer som en slags ebok-leser for noter, dvs. at du kan ha iPad’en på notestativet (eller feste til et mik-stativ, med f.eks iKlip) og bla ved å dra fingeren over sjermen eller trykke på en fotpedal. Notene lastes inn fra mange formater, bl.a PDF-filer som du kan lage selv. Noen programmer kan settes på «play» som fører notebladet nedover mens du spiller. Med ForScore får du dessuten med et helt bibliotek av noter til klassiske stykker.

Styr opptakene fra iPad

Plata kan brukes til fjernkontroll når du lager musikk – les mer om det i viser.no 8, bl.a Saitara AC-7 Pro som kan styre Cubase, Logic, Protools m.m. På noen app’er må man laste inn et gratis program på mac/pc for tråløs midi, men en oppgradering av iOS har gjort dette til en innebygd del av systemet, så den lille omveien vil forsvinne etter hvert.

Min iPad har vist seg å være en skikkelig arbeidshest, og er blitt den jeg helst tyr til for kjapp nettsurfing, skriving av korte artikler, spill etc – laptop’en får stå mye mer i fred enn før. Bortsett fra til større musikkredigering, der syns jeg fortsatt en stor datamaskin gjør mer (og de store programmene som Logic og Cubase finnes ennå ikke for iPad).

Hæ, bare 256 MB ram?!?

Jeg regnet med at lite internminne (256 MB) ville gi problemer. Men det har ikke skjedd: De fleste programmer trenger ikke mye hukommelse, og kan bruke «harddisken» som tillegg. Siden dette bare er en rambrikke, går det like fort som internminnet – det blir som om den skulle hatt 16 GB ram (ok da, iallfall 4)! Om jeg fyller opp hele diskplassen, vil den nok gå tregere, derimot. Lasting av nettsider går også raskere med mer internminne.

iPad 2 har økt til 512 MB. Det er fortsatt halvparten av den 1 GB de fleste Android-tablet’ene kommer med. Men Androids bruk av full mulititasking til app’ene krever også mer ram enn Apples mer beskjedne utgave, og som sagt, når hele «harddisken» er i ram, blir det nesten ett fett.

En ting er sikkert: Folk har tatt i bruk paddene, ikke bare som erstatning for, men like mye som tillegg til, en laptop. Dette lille vesenet er kommet for å bli.

Musikkprogrammer for iPad

App’ene under er er bare toppen av isfjellet – finn mer på App store for iPad, eller gå inn på App store gjennom programmet iTunes og se under Musikk.

• Amplitube: Multieffektbokser til gitar og bass. Brukes sammen med iRig jack-overgang for tilkobling. IK Multimedia. 109 kr for iPad, kommer også i en gratis versjon.
• Air Guitar HD: Spill gitar på iPad. Gratis, eller «Premium» versjon til 17 kr. Litt sus i samplene, men låter akustisk.
• Guitar Toolkit: En slags «verktøykasse» for gitarister: Kromatisk tuner, kordbibliotek, skaler til korder, metronom. Mest for iPhone, passer også på iPad.
• Blues Masters: Lær fra de store blues-gitaristene hvordan du kan lage en blues-solo. Noter, grep, video og lydeksempler. G-men. 55 kr. (Ny – mai 11)
• Smule Magic Fiddle: Det måtte jo bare komme. En trestrengers el-fele med et felt til høyre som fungerer som bue. Inkludert læringsøkter med gode instruksjoner og øvelser. Bare ikke tro det låter som en akustisk fele. 17 kr.
• Virtuoso: Spill piano fra iPad-skjermen. Også med anslagsfølsomhet (ytterst på tangentene gir hardere anslag). Gratis.
• Pianist Pro: Kan også brukes som trådløst keyboard mot laptop’en, og kan gjøre opptak om du kommer på en melodi. Midi eksport/import. 55 kr.
• Saitara AC-7: Midi-kontroller: 35 kr. – Pro-versjon: 55 kr (inkl. mva).
• Saitara AK-7, AG-7 osv: Trådløst midi-keyboard, midi-gitar: 11 kr. Bruk iPhone eller iPad som midi-kontroller: Lag midi-stemmer som kan spilles av direkte fra de virtuelle instrumentene i Garagband f.eks – også fint til å skrive noter med.
• MIDI Touch 2.0: En programmerbar midikontroller som du kan skreddersy etter egne behov. Dermed kan du styre nesten hva som helst fra iPad’en. Trådløs midi, funker også med USB via kamera-kabel (ca 100 kr).
• MIDI Mobilizer: Midi-plugg med kabler for å spille inn og av MIDI-filer. Line6.com. 700 kr.
• forScore: Noteleser (PDF), 29 kr.
• Nota: Spill toner og korder på et keyboard og se hvilke noter det blir. Gir også «fasit» på en rekke eksotiske skalaer og kirketonearter.
• Touch-Able – Kontrollflate for Ableton Live. Inkluderer også 17 tangenters keyboard for MIDI-input.
• PatternMusic: Lag sanger fra instrumentmoduler, som en beatbox for melodier. Gratis.

Flersporsopptak:

• StudioTrack – 8 spors opptaker med effekter som romklang og kompressor/EQ (16 bits/44,1 MHz Waw). Fikk dårlig brukerkritikk ved lansering, men har rettet feilene i en oppdatering: 219,-.
• Produsenten Sonoma har også et 4-sporsprogram for iPhone: 4Track til 55 kr.
• Studio.HD – hovedsaklig loop-basert, men kan også gjøre egne flersporsopptak, med effekter som delay, flanger, gate og romklang. Minner om en miks av Ableton Live og Garageband. 55 kr.
• Vocalive (IK Multimedia). Også for iPhone. Her kommer det en liten kassettspiller så du virkelig skal føle deg hjemme på 90-tallet. Opptaksprogram med flere innebygde effekter som reverb, chorus etc. Se video. Passer også sammen med IK’s nye iPad-mik, iRig Mic.
• Garageband for iPad – Se egen omtale på viser.no. 29 kr.

De fleste av programmene kan også brukes på iPhone og iPod Touch. Skjermstørrelsen setter naturligvis noen begrensninger her.

Ekstrautstyr/ tilbehør

Siden iPhone og iPad har solgt så vanvittig, fins det allerede enorme mengder tilleggsutstyr. Vi klarer ikke følge med i alt, men tar med noen få musikk-dingser:

• iKlip: iPad-holder for montering på mikrofonstativ. IK Multimedia, 30 €. Se videoen nedenfor.
• iRig: Gitarplugg til iPad/iPhone. Effekt- og opptaksprogram til iPhone følger med, men den kan også brukes med andre programmer. IK Multimedia. Pris: 345,-
• iRig Mic: En vokalmik som kobles rett til iPhonens minijack så du kan bruke den som trådløs mikrofonsender (med f.eks en Airport Express som mottaker), eller gjøre 4-sporsopptak. Jackpluggen har ekstra jack-utgang for bruk med steroanlegg om du ikke vil kjøre trådløst. IK Multimedia. Pris: 595,- (men prøv ut iPad’en interne mik først. Noen sier den er like bra).
• Sonora GuitarJack: Hunnjack for gitar, plugges rett i dock/USB-inngangen.
• Apogee Jam: Den kanskje beste tilkoblinga, da den bruker USB-inngangen (dock-pluggen) istedenfor minijacken, og konverterer til 24 bits lyd sitedenfor 16. Pris: ca 580 kr. (Bilde på s. 24).
• iODock fra Alesis. Skyv inn iPad’en og du har en full harddiskopptaker med XLR-tilkobling (inkl phantom), ekstra USB- og jack-kontakter, Midi-porter m.m. Laget for tykkelsen til iPad 1 (så de vil trenge en slags plate å legge under den nye for at den skal passe). Se alesis.com/iodock.
• Sjekk denne sida fra Harmonic Dog med lydinnganger og USB-mikrofoner til iPad/iPhone. USB gir bedre lyd enn det som kommer gjennom høretelefoninngangen. Sida blir oppdatert etter som det kommer nyheter.

iKlip for feste på mikstativ (ca 240 kr) er kjekt for visesangere som har mange tekster å holde styr på (hører du meg, Lillebjørn?), trenger noter til en låt eller vil gjøre opptak fra den interne mikrofonen som gir meget god mono-lyd. Fra juni 11 fins den også for iPad2. Her er produsentens reklamefilm med en visesanger som spiller inn med iRig mic og padda festet til mik-stativet. Som sagt, kan det hende du får vel så god lyd med iPadens innebygde mik, og bedre om du bruker 24-bits boksen fra Apogee. Uansett: Videoen viser hvor greit det er å jobbe med iPad til opptak:

;

---

Tillegg:

Mer om pekeplater: Tilbakeblikk og noen alternativer

Apple var først ute med denne formen for PC, allerede i 1991 kom de med Newton, som ble kalt PDA (Personlig digital assistent). Den hadde god håndskriftgjenkjenning, men kom med en del bugs som det tok et år å rette opp, og det skadet salget. Palm laget så Pilot, en mindre og billigere plate og overtok markedet på slutten av 90-tallet. I 2001 begynte Microsoft å satse på Windowsplater, og i 2005 spådde Bill Gates at pekeplatene var framtida for PC. Men etter ni år hadde de oppnådd liten eller ingen suksess, bl.a fordi Windows passet bedre til bruk med mus og pekepinne enn multitouch.

Da Apple våren 2010 kom ut med sin iPad, trodde de fleste at den ville selge mellom 1 og 2 millioner ut året. Så mye solgte de første måneden. Ut året ble det ca 15 millioner, og fler enn det greide de ikke å produsere. Dette er også grunnen til at Norge og andre land ikke fikk den før i desember.

Men eventyret stopper ikke her. Per og Pål vil ikke sitte og se på at Hr Askeladd stikker av med hele kongeriket. Så dermed kaster det ene firmaet etter det andre seg på «pad-bølgen» – men oppdager etter hvert at det er ikke fort gjort å få til noe like brukbart.

;

Android: Dette er Googles operativsystem for mobiltelefoner. Egentlig var det et selvstendig firma, men Google kjøpte det opp i 2005 for å konkurrere med Windows Mobile, som da var det systemet som så ut til å bli dominerende. Datageniet Andy Rubin fikk de med på kjøpet, og han leder nå arbeideter med Android. De har i vår lansert Android 3.1 som er for plater, men ikke telefoner. Programmer laget for det, kan heller ikke kjøres på telefoner, men de jobber med å få til en telefonversjon også. Hvordan dette vil påvirke interessen for å lage programmer for platene, gjenstår å se. Foreløpig er det ganske tynt med tablet-klare programmer for Android.

Samsung lanserte i november 2010 sin første plate, sjutommer’n Galaxy Tab. Den var halvparten så stor som iPad, brukte Android 2.2 beregnet på telefoner og ble for dyr. Den kunne heller ikke brukes uten nettabonnement. De fylte opp butikkhyllene med et par millioner – men salget gikk mindre bra, og med stor returprosent til butikkene. Vi advarte våre lesere mot å kjøpe den. Musikere som foretrekker Android tjente på å vente til våren/sommeren 2011 – da fins det plater fra mange produsenter med versjon 3.

Innen da er det kanskje også kommet noen musikkprogrammer… Pr idag (april 2011) fins bare få Androidprogram laget for tablet, så brukerne må nøye seg med «oppblåste» telefonprogrammer en tid framover. Salget av Android-telefoner har vært meget bra i 2010, særlig i USA. Av en eller annen grunn synes dette lite på statistikker for nettbruk, hvor de fortsatt ligger langt bak andre systemer.

Samsungs Galaxy Tab versjon 2 med 10” skjerm var annonsert men ble trukket tilbake, etter lanseringa av iPad 2. Samsung uttalte at den ville bli for tykk og for dyr, og vil gå tilbake til tegnebordet igjen. Til sommeren kommer to nye versjoner, en litt mindre enn iPad og en annen litt større, og begge virker lovende. Interessen har vært stor, iallfall i pressen.

Android 3 kom i februar, men Motorola Xoom, den første plata for systemet, blir nå nedskalert og stopper produksjon i juni. Den kom ut 2 uker før iPad 2.

;

Windows: Også pekeplater basert på Microsoft Windows finnes, men det har vært prøvd uten hell siden 2001, og lite tyder på at hvetebrødene er blitt varmere nå. Det er ikke bare-bare å «oversette» et Windows basert på mus og tastatur til en plate hvor alt styres med fingerene (man ser det bl.a når man kjører Windows eller «full-mac» på iPad’en gjennom et skjermdelingsprogram – fingrene kan f.eks ikke etterligne en muspeker som holdes over en link uten å klikke på den). Om Microsoft skal få til slikt, må de konstruere et helt nytt multitouch-system uten å kopiere iPhone. Hatten av om de klarer det («but I wouldn’t hold my breath,» som yankee’ene sier). Apple på sin side har jobbet med iPad’en siden 2003, men endte opp med å lage telefon-versjonen først.

Andre: Også HP kommer med en ny plate basert på WebOS, og RIMs Blackberry har lansert pekeplata Playbook, uten så mye hell ser det ut til. WebOS er baser på det gamle Palm-systemet som HP har kjøpt opp. Det skal være et veldig bra system spm både kan brukes på plater og skaleres opp til PC-bruk i tillegg. RIMs Playbook kom nok, i likhet med Motorola Xoom, for tidlig og hadde så mange start-bugger at kritikken har vært overveiende negativ.

Økosystem

Operativsystem og gode programmer må til, og maskinen skal helst funke med god og trykkfølsom skjerm (om den ikke oppfatter trykkene dine, blir det som å ha en mus som bare virker av og til). Det bør finnes mye tilleggsutstyr som kan brukes sammen med plata. Det er dette man kaller et «økosystem».

Så selv om bildet på skjermen kan få deg til å tro at to plater er identiske, er det ofte store forskjeller under lokket. Litt som å velge mellom en Mazda og en BMW – til nesten samme pris.

Mange vil sikkert overgå Apple – iallfall på hardware. Programutvalget, derimot, henger etter. De må bare få litt tid på seg – og konkurranse er sunt. Fra 2012 kan du begynne å regne med brukbare plater fra store aktører som Dell, Samsung, Acer, HTC, LG, RIM (Playbook) og HP (WebOS). Men ikke Nokia, som nylig har solgt sjela si til Microsoft for 1 millard dollar. Til gjengjeld blir det kanskje endelig litt fart i WindowsPhone 7? (Jeg tillater meg å tvile. Synd, for systemet virker ganske tiltalende.)

• Se også: NRK.NOs vurdering av iPhone/Android til profesjonell bruk (18. mai 2011, av Gaute Zakariassen, reportasjeleder for nyheter på NRK.no).
• Se også våre omtaler av Garageband for iPad og Garageband 1.2 (2012-versjonen).

En elv i Egypt

Det går selvsagt an å tenke seg flere elver i Egypt, men det er bare én vi alle regner med. Sånn er det fram til nå på “tablet-markedet” – det hele er i virkeligheten et iPad-marked, to år etter lansering. En og annen sideelv har dukket opp, men de fører ikke mye vann foreløpig. For surfing og video kan du godt velge mellom iPad og en Android-modell – de vil sannsynligvis være bortimot like bra (selv om jeg synes det brede 16:9-formatet Android bruker, passer bedre for video/film enn lesing av nettsider). Kameraer har de alle, med allehånde megapiksler (om du vil fotografere med en stor plate, er en annen sak), hastighet og ytelse blir omtrent det samme. Reell konkurranse oppstår neppe før i 2013. Jeg håper det skjer, og at ikke bare én produsent får et monopol – hverken Google, Apple eller Microsoft. Konkurranse pleier å være sunt. Noe som ikke er så bra, er den voldsomme “nasjonalismen” som preger en del av Apple- og Android-brukerne. Når man leser diskusjonene på Gizmodo, Engadget, Electronista og andre tech-blogger, får man inntrykk at Libya bare er småtteri i forhold!

Noen Android-modeller vil være mindre og dermed lettere å putte i en stor lomme. Det irriterer meg at Apple ikke har en 6-7 tommers modell (men det går rykter om en større iPod Touch til høsten). Men til å lage musikk er det ­akkurat nå bare ei padde som gjelder: iPad.

Apple iPad (versjon 3, mars 2012): fra 3 790 kr. iPad 2: fra 2 990 kr. Til musikk trenger du ikke 3G-versjonen, men 32 GB istedenfor 16 GB vil være lurt. Da øker prisen med 800 kr.

iPad 1 får man brukt til en rimelig penge, og Garageband virker fortsatt med den, om enn litt tregt.

---

(Denne artikkelen sto i Viser.no 11, og blir løpende oppdatert.)