Vinner av den nordiske Visetekstkonkurransen høsten 2016

Håvard Rem

Håvard Rem – foto: André Løyning.

Dommer denne gang er poeten Håvard Rem. Hans dikt, sangtekster og gjen­diktninger er tonesatt og fremført av band og artister som a-ha, Morten Harket, Kaizers Orchestra, Kari Bremnes, Morten Abel og  Åge Aleksandersen. Hans nyeste diktbok heter «30 40 50» og kom i 2012.

Vinnertekst høsten 2016, blant 25 innsendte bidrag, ble Rødt av Ragnar Blichfeldt Haug.
På en god 2. plass kom tekstene Våren av Bjarne Hattestad og My Indigo Girl av Ola Nordskar.

Temaet for vårens konkurranse: Forakt/ Förakt / Foragt.
Mail til red@viser.no – tidsfrist 27. januar.

Ragnar Haug

Ragnar Blichfeldt Haug (f.1964) bor i Paradis i Bergen, hvor han jobber som låtskriver/musiker og maler bilder. I skrivende stund finslipes utgivelsen av første soloalbum, med arbeidstittel «Guder og Glitter», som bl.a inneholder låta «Rødt», skrevet en regntung og sen høstkveld på gamle Hr. Nilsen i Oslo.

Rødt

Tekst: Ragnar Haug

her er hun
med den røde frakken nede i kroken
hun som alltid venter
på en venn
og her er han
med den lille sorte boken
som han leser
om og om igjen
og her er jeg,
med sort blekk, som tegner
– jeg skulle vært et sted klokka ti
men det er alltid litt godt her
når det regner
så er det noe med de som
går forbi

 

og hun som jobber nå er vakker
hun rydder glass og
titter ut
på røde bremselys
og våte jakker
og fisker halveis opp
en klut
så ser hun meg,
så jeg bestiller
jeg tror hun er
et litt annet sted
hun har et litt nedstemt blikk
som spiller mildt
og en munn som nynner med

Nananana… 

 

og nå går døra opp
mot gaten
og slipper litt av verden
inn
et par
på vei hjem fra julematen
skal dyrke noen drømmer
i en gin
jeg tar en runde til
på papiret
og tiden kryper litt over
ett
livet glir på dette giret
jeg tror jeg tar en til
med… stett

 

og myke hofter
svinger over
vått og gammelt gulv
hvem vet hva tiden bringer
mon tro om rødhette finner sin ulv
hun synker rolig ned i hjørnet
i rød silhouette
i mot alt det grå
der ute, hvor natten hvesser klørne
og det er snart tid
for å gå

Nananana… 

 

så siger
alle ut i regnet
og vasser langsomt
hver til sitt
og jeg tenker det er
fint å kunne tegne
noen minner i
sort og hvitt
man vet aldri hva
livet gjemmer
før man åpner opp
litt på gløtt
det er rart
hvor fort man glemmer
i morgen skal jeg huske å ta med rødt
i morgen skal jeg huske å ta med
rødt

 

Publisert i VISOR nr 8 – nov. 2016.
På nett: 20. jan 2017.

Filed under: Artikler Tagged with: , . - permalink.