Norsk Viseforum er opptatt av gode vilkår for å ivareta og utvikle visekunstnen i Norge. Vi registrerer forslaget om en stor satsning på kulturell og kreativ næringsutvikling for bla å styrke kunstnernes muligheter for økte inntekter.
Audun Reithaug
Vi håper at etablerte visekunstnere med et profesjonelt apparat kan få flere muligheter til å styrke sitt inntektsgrunnlag. En del av styrkingen er rettet mot eksport men det er hjemmemarkedet som er, og vil være, det viktigste for norske visekunstnere.
Norsk kulturråd
Det som har størst betydning her hjemme er bevilgningene fra Norsk kulturråd. Manglende økning i tilskuddet til Norsk kulturfond vil gå ut over mulighetene for konsertarrangører å få tilskudd til å arrangere visekonserter og visefestivaler, og utøverne vil hemmes av mindre støtte til turnéer og innspillinger og færre scener som kan betale honorar for de sine konserter.
Selv visesangen, som er mer folkelig enn jazz og samtidsmusikk, er avhengig av støttemidler til turnéer, konsertarrangører og innspillinger for å komme seg opp og fram. Vi registrerer at vi for tiden har en enormt stor underskog av nyetablerte visesangere av høy kvalitet. Denne underskogen har ikke samme muligheter for å bygge opp et økonomisk grunnlag som de som etablerte seg for 10 år siden eller tidligere.
Den store mengden av musikkforbrukere over 35 år bruker nesten ikke penger på innspilt musikk lengre. En liten andel av dem abonnerer på strømmetjenester, men deres penger når ikke fram til disse artistene. Det er de hitsene som høres på utallige ganger hver dag som stikker av med det aller meste av inntektene fra strømmingen.
Denne store underskogen av plateartister som før kunne tjene penger på salg trenger hjelp til å utvikle nye måter å tjene penger på. De mest synlige toppskuddene innenfor norsk visesang vil visne hen om noen år og potensielle nye toppskudd vil kunne dø ut om underskogen ikke gis næring. Derfor er også tilskudd til Norsk kulturfond en veldig viktig del av videre utvikling og ivaretakselse av norsk visekunst.
Vi registrerer at også utvalgsmedlemmene er opptatt av å få ned saksbehandlingstiden og mengden saker som Norsk kulturråd får i fanget. I 2015 behandlet Norsk kulturråd 40 søknader om tilskudd til arrangører hvor summen var under kr 50 000. Sågar beløp helt ned til 10 000 har saksbehandler gjort innstilling på og utvalget behandlet. Dette kan neppe være effektiv ressursbruk for Norsk kulturråd.
Våre viseklubber og mange andre arrangører trenger tilgang til små, men raske tilskudd. Det ville utgjort svært effektive bidrag inn i verdikjeden for visekunsten i Norge. Det trengs ikke mye kunstnerisk skjønn for å behandle sånne søknader, man kan se på enklere parametre som aktivitet o.l.. Disse tilskuddene kan gjerne deles ut regionalt, hvor man har større nærhet til søkerne. Men vi er opptatt av at iveren etter regionalisering ikke fører til mer byråkrati i Norsk kulturråd og mindre penger til kunsten.
Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner
Jeg vil, som Koralliansen, påpeke at dette tilskuddet på tross av økningene i år og i fjor, ikke har økt i takt med de økte bevilgningene kulturlivet har sett på 2000-tallet. Tilskuddet er spillemidler, og en stadig større andel av kulturmidlene blir overført fra spillemidlene. Hvor midler kommer fra, har ikke stor betydning, men når midler kommer kan være avgjørende for forutsigbarhet, budsjettering og planlegging av virksomheter.
Som leder av utvalget som fordeler driftstøtte til landsomfattende musikkorganisasjoner har vi en umulig jobb i å fordele midler fra en pott vi ikke vet 100% sikkert størrelsen på. For vi kan ikke utsette tildelingen av midlene til juni og la organisasjonene leve med usikkerhet og uten penger halve året.
Ved å fryse endringen av størrelsen på spillemidler ett år, og utsette endringen, vil man kunne løse problemet. Ved å si at spillemidlene blir tilsvarende som året før, kan man fordele midler i januar, og ikke måtte avvente resultatene fra Norsk Tipping. Etter første året, vil man så kunne basere hvert års tildeling etter fjorårets resultat.
Dette er et forslag til løsning, og det finnes sikkert også andre gode forslag som dere kan tenke ut selv, men dette må løses på et eller annet vis.
Se Audun Reithaugs innlegg i Høringssalen her (videostrøm fra Stortinget):
Publ: 17. okt 2016.