Jon Solberg: Svarteper

Telemarksbandet «Ni Liv» er nok kjent for de fleste etter utallige konserter rundt omkring i Norge siden oppstart i 2007 og med 6 plateutgivelser på «CV’en». Platen Svarteper er låtskriveren og frontfiguren i bandet, Jon Solberg,  sin første soloplate.

CD-SvarteperTrond Skarsten

Platen lar seg ikke plassere i en spesiell kategori da den bærer i seg elementer fra både folkerocken, norske folkemusikktradisjoner samt ren visepop i tillegg til mere rendyrkede viser. En tvers igjennom velprodusert plate med gode prestasjoner men kanskje uten de helt store høydepunktene.

Jon Solberg har fått med seg Anders Røine (langeleik og munnharpe), Jan Birger Akerhaugen (gitarer og bass), Stian Dalen (gitarer og kor), Håkon Aase (fele, perkusjon, munnspill og piano) samt Knut Eirik Hult (bass). Alle tekster og melodier er laget av Jon Solberg som også hovedsakelig er ansvarlig for arrangementene. Tekniker har vært Tor Magne Hallibakken.

Personlig holder jeg de to første kuttene «Tusen Tomme Ord»,  «Elt e mitt» samt «Svarteper» som mine favoritter. Deretter synes jeg platen faller litt. Denne platen er en typisk nedstemt og naken «lytteplate» – dette for å få med seg tekstene som heldigvis alle er på telemarksdialekt. Platen har nok allerede funnet sitt publikum blant tilhengere av det jeg vil kalle «Telemarksgrenen» av den norske visesjangeren, men bør absolutt også finne et publikum utover dette. Og i Telemark har det i mange år grodd meget godt innenfor populærmusikken noe som jeg inderlig håper vil fortsette i lang tid fremover og nettopp av dette mangfoldet vil det kreves mere av den enkelte for å stikke seg merkbart ut.

4 tonerPlaten er som nevnt over en tvers igjennom solid og jevn produksjon, men da jeg synes den mangler de klare høydepunktene så lander jeg denne gangen på en sterk 4’er – vi har på en måte hørt tilsvarende før.

Med platen følger et innstikkshefte med utvalgte bilder og tekstene – dette er alltid et pluss!

CD: Jon Solberg – Svarteper
2015 Grammafon
GRAM 1597

Publisert: 2. mar 2016.

Filed under: Artikler, CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: , , . - permalink.