Lavmælt melankoli fra Sondre Båtstrand

Vennlige våpen CD«Vennlige våpen» er Sondre Båtstrands debutalbum, hvor mørke virkelighetsbetraktninger formidles med lavmælt melankoli.

Arne Ivar Hanssen

Og dertil også en dose resignasjon innenfor en visegenre som enkelte kanskje vil beskrive som en blanding mellom Odd Børretzen og Leonard Cohen. Sondre Båtstrand er politiker, sitter i bystyret i Bergen for De Grønne og tar doktorgrad i sammenlignende politikk.

Låtene er melodirike, produksjonen er god, men uttrykket står litt i fare for å bli utterpet når du hører deg gjennom en hel CD. Etter to-tre låter skjønner du at det ikke venter deg noen store overraskelser lenger, og når tekstene med enderimene ofte blir for forutsigbare, står hele albumet i fare for å ende opp i en litt uheldig loop. Det er greit å småhumre når du hører én låt, men et dusin fullt føles en anelse anmasende. Kan hende er det rett og slett et album som krever et litt annet lyttemønster.

Glimtvis treffer humoren, og tekstene er sympatiske nok. Men ironien blir av og til for påtrengende, og da faller utgivelsen på sett og vis mellom to stoler: Legger du vrangviljen til, kan du lett innvende at det er for lekent til at det blir seriøst, samtidig som det er for velment til at det blir ren underholdningsmusikk utav det. Akkurat det skal du kanskje være særdeles grinete for å hevde. Men litt farligere er innvendingen om at substansen blir borte når parodien føles å ta over hele uttrykket.

Men lar du deg lett underholde, er «Vennlige våpen» vel verdt en gjennomlytting.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar