Sånger från bersån (CD)

«Sånger från bersån» har det spesielle glimtet et album får når artister fremfører det materialet de selv ønsker.

Sånger från BersånArne Ivar Hanssen

Det er Stings «Fragile» som åpner CD-en. Ikke fordi den nødvendigvis er representativ for låtenes opphav eller språkdrakt – av seksten spor er fire på engelsk, og materialet er hovedsakelig hentet fra svensk side av kjølen. Derimot er det veldig talende for albumets bakenforliggende idé: Om låtlisten kan virke både springende og tilfeldig, er det duoen Eva Bartholdsson og Greger Siljebos personlige favoritter som er valgt ut. Med så mye å ta av skal det manøvreres godt for ikke å gå seg vill i egen fascinasjon. Det er kløktig unngått. Bartholdssons lune vokal flyter over et akkompagnement som er behagelig nedtonet og i hovedsak gitardrevet og fingerspilt, mens Siljebos stemningsskapende fiolin gjør det kunststykket å forankre de mange så forskjellige låtene i gammel visetradisjon. Som artist skal du arbeide hardt for å sette ditt eget preg på et materiale som omfavner både moderne pop og Dan Andersson. Men albumet er gjennomført i sitt uttrykk, samtidig som den tilbakelente produksjonen har bidratt til å ikke gjøre den timeslange CD-en ensformig. Tekstene er av Ferlin og Joni Mitchell, Vreeswijk og Mikael Wiehe. Til den heftig og elegant fremførte «Vägen til regnbågen» har Steinar Ofsdal stått for musikken, mens Bartholdsson tolker «Den skamløse gamle damen» av Klaus Hagerup i Alf Cranners melodi. Én låt har duoen samarbeidet på: «Det har kommit en skärpa i vinden», hvor Bartholdsson har skrevet tekst og Siljebo musikk. Kanskje er det innbildning, men akkurat på det sporet fornemmes en litt tydeligere signatur enn på resten av albumet. Men først og fremst er det viser fra en vakker hage Bartholdsson og Siljebo har gitt oss, hvor prydbuskene slipper et varmt solstreif gjennom løvverket og gir sommerlun atmosfære til albumets fremføringer. (Red.anm: Men omslaget er elendig! Bildet er bra, men ubeskåret så du nesten ikke ser artistene. Typografien er en katastrofe og ser ut som den er laget av en som nettopp har lært Word. Noen burde advart artistene om dette!)  

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar