Modena City Ramblers: COMBAT FOLK fra Italia

Morten BingMORTEN BING er konservator ved Norsk Folkemuseum og initiativtaker til gruppa Folque, Norges første folkrock-band (bilde fra 70-tallet).

Toscana 2005. Coop’en i Borgo San Lorenzo, innenfor tomater og zuccini, ost og parmaskinke, en liten hylle med CD’er. Stort sett internasjonal og italiensk popmusikk, og en stor stabel med en CD som på grunn av coveret vakte min interesse. Bildet viser sju alvorlige menn, i midten står to karer med hatt og lange støvfrakker.

Morten Bing

MCR-CD1Navnet på CD’en: «Appunti partigiani», navnet på gruppa: Modena City Ramblers. Dette var mitt første møte med MCR. Italienskkunnskapene mine er temmelig begrenset, men det var tydelig at dette var en gruppe som politisk hørte hjemme på venstresida: Albumet ble innledet med den gamle partisansangen «Bella Ciao» og innehold dessuten Woody Guthries «All You Fascists» med Billy Bragg som gjesteartist. Plata ble avsluttet med en hyllest til Italia – Viva l’Italia: «Det frigjorte Italia, Italia, ranet og dolket i hjertet, Italia som nekter å dø, Italia med tørre øyne i den mørke natten, det levende Italia, Italia som ikke er redd.» Modena City Ramblers ble startet i Modena i det røde Emilia-Romagna i 1991 av noen venner som ønsket å spille irsk folkemusikk. Den eneste som fortsatt er med i gruppa fra den gang er Franco D’Aniello som spiller fløyte, tinwhistle, trompet og sax, men også bassisten Massimo «Ice» Ghiacci og felespilleren Francesco «Fry» Monet har vært med lenge. Selv om inspirasjonen fra irsk folkemusikk fortsatt er tilstede, er MCR i dag en kraftfull blanding av italiensk folke­musikk, partisanviser og rock med punkens energi. Selv kaller de musikken sin for «combat folk». De har gitt ut en rekke album, «Appunti Partigiani» var deres åttende. Som  første inngang til musikken deres anbefales «Bella ciao – Italian Combat Folk for the Masses» fra 2008, produsert av Terry Woods (fra Sweeney’s Men, Steeleye Span, Pogues). Scenebilde MCR I 2012 hadde jeg den fantastisk opplevelsen å høre og se MCR live. Flere år på rad hadde de spilt på første mai på den store friluftkonserten på  Piazza San Giovanni in Laterano i Roma. I 2012 var dette ikke tilfelle, men 30. april skulle de spille i den lille byen Caramanico Terme, en by med 2000 innbyggere 20 mil øst for Roma. De spilte i en halvfull idrettshall for lokale tenåringer, byens gamle sosialister og seks gale entusiaster som kom fra Oslo i ens ærende, for å oppleve en konsert med MCR. Åtte mann på scenen. Trommer, bass, gitar, trekkspill, bouzouki, fløyte, fele og vokalisten Davide «Dudu» Morandi (som har vært MCRs frontfigur siden 2006): – TURBO FOLK­ROCK. På 14. plate, dobbeltalbumet «Niente di nuovo sul fronte occidentale» som kom ut i februar 2013, høres MCR friskere enn noensinde. Selv om en ikke forstår tekstene deres er MCR verd å høre på. De har en folkemusikkfot som uanstrengt kombinere den irske påvirkningen med de italienske røttene, en revolusjonær glød en skal tilbake til 1970-tallet for å finne maken til, men kombinert med en sjarm og en rocka energi som ingen kom i nærheten av den gangen. Modena_City_Ramblers

 (Fra VISOR nr 2).

Filed under: Artikler Tagged with: , , . - permalink.

Skriv en kommentar