Kurt Ove Mæland: Takk

Kurt Ove Mæland er ute med sin debutskive. Tidligere har han gjort det godt i musikkonkurranser, skrevet tekster og melodier. Nå var det på tide å spille inn sitt eget album. Kuttene spenner fra det vart lyriske til mer pop’ete sommerlåter man lett tar seg i å nynne med på. 

Per Jakob Skaanes

KurtOveMaelandNavnet på debutalbumet er Takk. Bergenseren med strilemål har svært mye på hjertet, og det er kanskje det som treffer meg mest. Det er fin musikk, han har en velklingende stemme, men det deler han med mange. At han i tillegg har et mellommenneskelig budskap han brenner for, gjør at jeg fortsetter å lytte.

Mæland skriver om livets tilskikkelser, enkeltmenneskets roller i samspill med andre, behovet for å bli sett for den man er, ikke en sum av egenskaper, at kjærlighet gjør klok, snarere enn blind. Slike ting spinner han omkring i tekstene. 

Mæland har med noen tekster skrevet av Haldis Moren Vesaas, Per Sivle og Bente Bratlund, men de fleste er skrevet av Kurt Ove Mæland selv. De står ikke noe tilbake for tekstene han har lånt fra disse langt mer kjente forfatterne. Skjønt, det forekommer en og annen blødme av typen “linjer som surfe på roser, danse på internett, e’kje det fett”. Slike linjer blir litt anstrengende i mine ører. 

Tapte for Eggum i musikkonkurranse

Mæland har deltatt i konkurranser med sanger og tekster lenge. Han har også spilt i band med Odd Nordstoga og arbeidet med tekst og formidling i mange år, i Kystradion og NRK Hordaland. Deretter kom en periode da han ikke viet så mye tid til musikken, utad i hvertfall. Etter en tid kom spillegleden tilbake igjen, og så begynte han å skrive låter. Dette ble begynnelsen på hans debut-album.

Gitarspill og melodi på spor tre, Mitt liv, foruten dialekt, tematikk i tekstene og klangen i stemmen, gjør at man fort kan assosiere Mæland med Jan Eggum og Sigvart Dagsland. En kuriositet i denne sammenhengen er at Mæland har konkurrert med Eggum i en sangkonkurranse, og tapte blant annet fordi Mælend hevder han ikke synger like pent som Jan Eggum. Det må i tilfelle ha vært da, og muligens på grunn av at Mæland synger litt striledialekt. Stemmen hans står ikke tilbake for stemmen til Eggum.

Flere behagelige og ett par finurlige melodier

Albumet Takk spenner vidt i uttrykket. Mæland serverer alt fra rolige, lyriske melodier, som nevnte Mitt liv, via lettbeint sommerpop til mer rytmisk, rocka musikk, som Cowboysangen. Jeg foretrekker så absolutt Mæland på det lavmælte, lyriske. Der kommer stemmen og fraseringen, stemmebruken hans til sin rett på en langt mer overbevisende måte enn på de raske, mer pop’ete låtene. Det har sikkert mye å gjøre med at tekstene på de lavmælte låtene tiltaler meg mer innholdsmessig. Vil jeg tro. Jeg vil også trekke frem den flotte koringen, eller tostemte sangen på Mitt liv, Haust og Syng med meg. Her har Mæland fått med seg Marthe Haaland Wang og May Sissel Rismyhr Jansen. Med seg i studio har Mæland kunnet velge blant sine favorittmusikere uten at jeg skal ramse opp samtlige.

Jeg festet meg ved ett par fine moll-nedganger i sangene. På ett par av de rolige, ville jeg trodd Eggum hadde laget dem om jeg ble fortalt det. Ikke slik å forstå at jeg mener det er en blass kopi av Eggum, men fordi melodien har noe av Eggums “finurlighet” i seg. Ellers komponerer Mæland behagelige, lett fengende melodier. Den lyriske låta Mitt liv er en av favorittene mine. Sterk melodi og sterk tekst. Dessuten utsøkt fremført. Se meg, med en artig nasal syngestil på deler av første verset, får det til å låte litt som Brett Anderson fra Suede. Gøy å synge med lett overstyring på stemmen.  Lytt også på den fine broen på låta Nettene.

Albumet er produsert av Jan Tore Ness som også har studioet hvor albumet er spilt inn. Det bærer det sjarmerende navnet Mors kjeller studio. Da er det kanskje ikke så overraskende at albumet er utgitt på Mors kjeller records.

4 tonerMæland har en FB-side.  Du kan lytte til Kurt Ove Mæland på Wimp. Albumet er også tilgjengelig på iTunes.

Kurt Ove Mæland: Takk.
Mors kjeller records. 2015.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet. Bookmark the permalink.