Haddy N’jie – en urnorsk blomst

Haddy N'jie, foto: Øystein AkselbergHaddy N’jie. Foto: Bø jazzklubb/ Øystein Akselberg.

– Vi må tørre å ta plass! sa Haddy N’jie forrige gang vi snakket med henne, og med det som mantra kommer janteloven til kort. Ikke overraskende er hun et hett samtaleemne igjen, dessverre på grunn av nett-troll, desto viktigere er det å fokusere på albumene hun har gitt ut.

Tove Andersson

Nattblomst, som kom ut i år, er Haddys første album på norsk, et album i visetradisjonen med noe Ole Pausk over enkelte av tekstene. Kraften i stemmen minner afroamerikansk sørstatstradisjon. Ikke så rart, for Haddy har deltatt på Broken Soul Blues med Women in Blues, Rita Engedalen og Margit Bakken. Dette er to dyktige musikere som er opptatt av å inspirere unge, både gjennom sanger, de svartes historie, og ikke minst kvinnenes historie.  De øvrige utgivelsene er White Lies (2005), Welcome Home (2007), World of the Free (2010). Stemmen er raspende, mørk og annerledes, en stemme som hun holdt hemmelig da hun oppdaget den. Først 20 år gammel var hun trygg nok til å bryte med ”det pene”.

For ingenting blir igjen, alt tar slutt, nytt kommer til hele tiden, en gang snart —
Det er sårt, vakkert. Det er «Ny Melodi».

Haddy N’jie har ikke bare mange jern i ilden, hun brenner. Brenner for aksept, mangfold, for det å våge – og hun snakker fort. Vi  kjenner henne  fra  TV-aksjoner, fra showet ”Integrert som faen” med teater og standup-gruppa Queendom og som visesanger. Som veldig ung leste hun om Ivar Aasen, skrev særoppgave om Kristin Lavransdatter og var interessert i poesi. En av sine første konserter hadde hun på viseklubben Nye Skalder i Oslo.

Haddy - foto: Tove AnderssonTekst og melodier er hennes egne – og storparten av albumet er spilt inn i uthuset til musiker og produsent Ørnulv Snortheim fra Hamar. Han står også bak en av låtene og har jobbet med Haddy i ti år. (Foto til høyre,  fra Notodden: Tove Andersson).

“Havøysund” – et sted i Finnmark – har blitt tittel. Haddy forteller at hun satt ute ved vindmølleparken og nynnet da sangen kom, inspirert av alenehet, naturen og lyden av bølger, storm og vind. Nå har hun utvidet reisen, til «April i Mehamn» og «Over Oslo».

Med den mørke, nesten rå, vibrerende stemmen synger hun «Jo gladere prat, jo mere alene». Det er nesten som om hun oppsummerer dobbeltheten i seg med en kort, poetisk linje.
Likevel kan albumene fremstå som om hun fremdeles er på leit og ikke har kommet seg ut av det deskriptive og helt inn der ord blir følelser, der orda ikke er så flinke.

Norsk-gambiske Haddy lar seg ikke sette i bås.

Det er ikke så mange som gjenkjenner jenta som debuterte i ungdomsprogrammet Smørøyet, men mange husker de ertende smilehullene fra innsamlingsaksjonen for PLAN. Hun er opptatt av rettferdighet, kvinners rettigheter og menneskets rett til å synes.

 – Da jeg var 7, trodde jeg verden var rettferdig, sier Haddy. Hun var veslevoksen, danset klassisk ballett ved Operaen og spilte cello på musikkskolen. – Klassisk ballett er en trang måte å være kvinne på – og spesielt voksne er fulle av fordommer. Uansett var jeg et utypisk barn, for jeg hadde en 73 år gammel venn, Willy, som hadde sittet i konsentrasjonsleir under krigen. 

Av Willy ble hun tipset om japansk poesi.

Hun ser fordeler med å være svart, norsk kvinne i kulturlivet.”Man blir synlig”.
Samtidig kan det å stikke seg ut som kvinne, få konsekvenser med store oppslag i VG og Aftenposten.

I “All Poems” tar hun frem tenkeren i seg.
– Jeg tenker meg diktet som en del av det første som skjer, forteller hun og avdekker at det ligger en filosofisk innsikt til grunn for tekstsnekringen.

For Haddy er det mange ulike måter å være nordmann på. Hun mener at alt handler om å formidle, om å kreve å få definere seg selv og være seg selv.

Føler du også krav fra de som ligner deg, synlige minoriteter?

Ja, på en måte følte jeg meg ikke veldig ”funky”. Jeg er opptatt av norsk kulturarv og vil ikke skjule det eller skamme meg over den jeg er.  Plutselig skjønte jeg at jeg var svart, at mange forventer at jeg synger R&B, men jeg passer ikke helt inn der heller…

White Lies (2005) ble spilt inn i blueshovedstaden Notodden på Juke Joint Studio og mange tenkte det var bluesen som lå henne nærmest. Welcome Home (2007) gav løfter og deretter kom et tredje album World of the Free (2010).
— Bluesen vokser fram gjennom improvisasjon og er veldig organisk, jorda musikk.

Man var spent på om Haddy ville fortsette i retning av tidlig blues, Etta James og Billie Holiday, men hun har foreløpig havnet på visetradisjonen.

Haddy CD-omslagEr du ”integrert som faen”?
– Absolutt, svarer hun og lar smilehullene tale for seg.

 

Musikkside: http://www.myspace.com/haddynjie

Mona Haddy Jatou N’jie
• Født 25. juni 1979 • Musiker, programleder, journalist, forfatter, artist kjent fra Queendom • Programleder i «Midt i Smørøyet» på 90-tallet, TV-aksjonen. Meldodifestivalen, Grunnlovsjubiléet, PLAN m.m. • Har gitt ut White Lies (2005), Welcome Home (2007), World of the Free. Aktuell med Nattblomst (Grappa).

 

Filed under: Arkiv, Artikler, Artistportrett Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar