Asbjørn Holmseth: Som dagen gryr (CD)

«Som dagen gryr» er en sympatisk morsmålsdebut av hedmarkingen Asbjørn Holmseth; godt produsert, vel spilt, men ikke alltid med det tekstlige uttrykket helt på plass.

CD-omslagArne Ivar Hanssen

Etter å ha vunnet den lokale varianten av TV2s artistkonkurranse «Ønskedrømmen» med nettopp sangen «Drøm», opptrådte Holmseth på rådhusplassen i hjembyen Elverum under den TV2-overførte folkefesten. Siden høsten 2011 har han arbeidet med sitt norskspråklige debutalbum. Låten «Arven ettern far» ble A-listet på P1 Hedmark og Oppland i 2013, og deretter fulgte platekontrakt med selskapet Øksekar. Før selve utgivelsen fikk vi singelen «Evig sommer», mens albumet «Som dagen gryr» ble sluppet høsten 2014.

Holmseth er vokalist, gitarist og låtskriver, og det er sjarmerende viserock han byr frem på den tolv spor lange CD’en. Tematisk er det hele godt bundet sammen gjennom instrumentalene «Grålysning» og sistesporet «Ved dagens slutt». Stilmessig beveger han seg fra et perkusjonsløst, stemningsfullt viseuttrykk til det mer popaktige, hvor det uten tvil er de lavmælte låtene som er mest vellykket. Den uptempo, naturnostalgiske «Arven etter’n far» er godt kontrastert med både de mer nedtonede «Drøm» og «Med tia’», og sammen med den noe melankolske «Samme hva du gjør» er de CD-ens kanskje sterkeste låter.

For all del: Musikalsk er det godt driv over både «Lang lang vei» og «Evig sommer», men like fullt sitter man litt med følelsen av at det er på albumets mer dempede spor at Holmseth både viser særpreg og karakter.

Tekstene er albumets svake side, for de fremstår ikke alltid som like gjennomarbeidet. Til gjengjeld er stilen gjennomført, og synes du bruken av enderim blir for anmasende, kan du heller glede deg over arrangementene, gjerne mens du ser på stemningsbildene i CD-heftet, for de er verdt en egen liten studie. Produksjonsmessig er det lite å utsette på «Som dagen gryr» – og at Holmseth har foran seg en karriere på norsk, er det lite tvil om.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet. Bookmark the permalink.

Skriv en kommentar