Göran Samuelsson går tilbake til røttene

«Ekot av mig själv» er Göran Samuelssons nyeste CD. Denne trubaduren fra Värmland har de siste årene gitt ut plater jevn og trutt. De siste årene har arrangementene på platene blitt litt mere omfattende, men med «Ekot av mig själv» går Samuelsson tilbake til røttene, og lar visene stå på egne ben. Resultatet er blitt særdeles vellykket. Platen er innspilt i Åmål med stø hand av Love Tholin bak spakene, det har vært en godt valg.

CD-omslagKetil Edmond Fjeld

Dobbelt-CD’n «Ekot av mig själv» oppsummerer Samuelsson 25-årige karriere som profesjonell visesanger, men det er også et par tre hittil uutgitte låter på platen.  Samuelsson er en usedvanlig aktiv komponist, opp gjennom årene har han skrevet over 200 låter. Det ville være en overdrivelse å si at alle disse låtene er fantastiske litterære verk. Men med så mange sanger finnes det nok perler som fortjener å komme med på denne samleplaten.

Tekstene handler om de små ting opplevd av artisten med sitt utkikkspunkt i Sunne hvor han lever. Det er når Samuelsson konsentrer seg om de små ting at tekstene løftes opp på et allmenngyldig nivå som gjør at det blir stor visekunst. En merker at artisten er påvirket av de store innen svensk visekunst, alt fra Taube og Vreeswiijk til Ola Magnell.

På platen har hele 14 musikere bidratt på låtene. Én bør likevel trekkes frem en som virkelig løfter platen: Bengan Blomgren. Denne fantastiske gitaristen løfter noen av låtene til nye høyder. Aller best merkes dette på Samuelsson sin signaturvise «Vanliga människor» som nettopp er en hyllest til de vanlige menneskene som sliter seg gjennom hverdager. På denne versjonen som er fullstendig nedstrippet høres bare Samuelsson og Bengan Blomgren, med Anders Utnem på trampeorgel. Det som løfter denne låten til noe stort er selvfølgelig teksten – en god tekst trenger aldri mye pynt. Her har Samuelsson skjønt poenget: tilbake til røttene. Denne låten er alene verd kjøpet.

Ikke alt på en plate med 21 låter er like godt. «Visa i oktober» er en vise om høsten eller sommeren, dette har vi hørt før og er ikke Samuelsson på sitt beste. Når han prøver seg på naturskildringer, blir det veldig lett noe en har hørt hundre ganger før. På plata finnes også et par låter med et visst politisk tilsnitt – Nelson Mandela har fått sin låt og rasister får sitt pass påskrevet i låten «Så brun som rostig stål». Det siste høydepunktet på platen er «Blek om nosen blues». Denne Dylan-inspirerte låten er et av de andre høydepunktene på platen, og når Samuelsson  overlater styringen til Bengan Blomgren må det bare bli bra. For her hører en at Blomgren kanskje innerst inne har sine forbilder i blues’en.

Skal man oppsummere platen så er nok dette Samuelsson beste innspilling. Mest fordi han her har oppdaget at det å gå til røttene av hva en vise er, er den beste farbare veien for artisten. For noen popstjerne har aldri Samuelsson vært og hans forsøk på å være noe annet enn seg selv har ikke har vært spesielt vellykket. Totalt: et solid stykke arbeid  som anbefales på det varmeste.

Göran Samuelsson: Ekot av mig själv
Fergus Records

Publisert: 27. jul 2014.

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet Tagged with: , . - permalink.

Skriv en kommentar