Minneord etter en vers- og visevenn: Gudmund Waalen

Vår kjære visevenn og æresmedlem i Norsk Viseforum, Gudmund Waalen, døde lørdag 25. januar etter et kort sykeleie. Han ble 87 år.  Gudmund var en bauta i norsk visetradisjon gjennom mer enn 40 år.

Gudmund Waalen CDHan vokset opp på en gård i Gausdal i Oppland og begynte tidlig med folkeviseleik og seinere ble det revyarbeid. Som nyutdannet arkitekt i Nord-Norge kom han i kontakt med visetradisjonen og da han flyttet til Brandbu videreførte han dette.

Han ble initiativtaker til oppstart av viseklubben Vigga Vers- og Visevenner (VVV) og ble klubbens første leder og aktivt medlem av klubben så lenge helsa holdt. Gudmund  var en av drivkreftene bak stiftelsen av Østnorsk viseforum (ØNV) på Vinstra i 1973 og har hele veien stått støtt i visas tjeneste. Han har vært formann og kasserer i styret i ØNV og deltatt aktivt på utallige visetreff. På disse markerte han seg alltid både alene og sammen med VVV.

På høsttreffene i ØNV var det alltid visekafe, der alle som ville fikk spille og synge, og Gudmund var den suverene visevert og allsangleder. Han var også en periode redaktør for ØNVs egen avis, VisAvis. Gudmund var arkitekten, bokstavelig talt, bak Østnorsk visebok 1 og 2. Han mente det var viktig å dokumentere at det ble laget mange viser som ikke alltid kom ut på de meste kjente platene eller i andres visebøker. I den første boka tegnet han forøvrig  selv alle notene for hånd.

Gudmund begynte tidlig på 70-tallet å skrive egne viser. Noen ganger tekst til andres melodi eller andre ganger melodier til andres tekster, men han hadde også helt sjøllagde viser. Han har gitt ut både kassett, CD og egen visebok. Ett av hans egne dikt stod forresten på trykk i dødsannonsen hans.

For Gudmund var viseklubbene veldig viktige og han var opptatt av å rekruttere nye unge visesangere som kunne utvikle seg i klubbene. Han ønsket å spre visesangen utover hele landet. Gudmund mente at ei vise skulle først og fremst ha et budskap eller ei historie, gjerne med et godt sluttpoeng, og den skulle helst framføres av en person og en gitar, slik han selv oftest gjorde det.

For meg personlig var Gudmund veldig god venn, visenabo og samtalepartner, som jeg vil savne. Han var godlynt, raus og omsorgsfull og hadde alltid med seg en sjøllaga tekst vi kunne synge når min viseklubb, Børre, feiret runde tall. Vi lyser fred over Gudmunds minne.

Birger Aasland, Styreleder i Norsk Viseforum

Filed under: Artikler Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar