Amund Bjønness: Det ærlige og enkle

Amund Bjønness (f. 1974) fra Ringerike er et etablert navn i visemiljøet i hovedstaden. I mars slapp han sin debut-CD Ansikter, produsert av Bjørn Magne Hansen og Stein Bull-Hansen. Platen er innspilt i tre ulike studio (Kruttrøyk Studio, SubTunes og Lydhullet) med ulike teknikere. Utgivelsen fremstår likevel helhetlig hva gjelder lydbilde og balansering av uttrykket.

Karianne Arntzen

Bjønness synger på østlandsk, og tekstene fremstår som et utdrag fra en livsdagbok som er blitt til om natten. Her ligger mange sterke linjer som refererer til hverandre og trekker bånd mellom det utvalget låter som er kommet med på plata. Amund Bjønness CDFørst syntes jeg at åtte spor var lite for en CD-utgivelse, men etter å ha lyttet gjennom albumet mange ganger synes jeg at antallet låter er helt riktig. Tekstene til Bjønness krever lytting, og i mitt hode er det de låtene som i utgangspunktet virket mer anonyme som vokser seg fram og blir større for hver lytting, for eksempel den vakre vuggevalsen “Ingen hast”. En mann som synger ærlig om frykten for fremtiden og håpet som ligger i det å ha levd ennå en dag. ”Da kan du sove i armene til en ny dag, en ny dag”. Sporet “Tankestøy” har i tillegg til innovative tekstlinjer (”du stenger strømmen til min tankestøymaskin”) et musikalsk arrangement som kler teksten og hever sporet til et av platas mest spennende. Flott fiolinsolo av Einar Olav Larsen og nydelig bratsj av Nora Myrset Asheim. Stein Bull-Hansens el-gitar på ”Kom sett deg ned” er virkningsfull og løfter en meget god låt med et nydelig refreng enda noen hakk opp. Sporet ”Være her være nå” har en deilig flyt som gjør at den fortjener det radiofokuset den allerede har fått. ”Hver natt er en ny portal” er en nyskapende og fin metafor som man merker seg i en tekst som ellers flyter lett og behagelig, som en god radiotekst skal. I mitt hode er det i det ærlige og enkle Amund Bjønness har sin styrke. I det lett gjenkjennelige tekstuniverset kommer det plutselig noen metaforer som gjør at man merker seg dem, og de vokser som nevnt for hver lytting. Som i det sterke tittelsporet Ansikter: ”Stien blir til en vei. Likevel hender det gang på gang at sporet blir borte for meg”. Bjønness bruker mye gjentakelser som virkemiddel både i tekst og musikalske tema. Det fungerer. 4 tonerBjønness har en særegen stemme som passer låtene, og jeg synes hans debutalbum står til en meget solid 4.

Amund Bjønnes, Ansikter Nordic Records, NRCD00086

Filed under: CD-anmeldelser, Musikkpolitiet. Bookmark the permalink.

Skriv en kommentar