Vi har vært på festival igjen. Vi har vært på terskelen til Nordishavet. «Der som ingen skulle tru at nokon kunne bu» etter at feilslått nærings- og fiskeripolitikk har ført til nedgang i arbeidsplasser og folketall, finner vi fortsatt levedyktige samfunn med mennesker som satser og tror på framtida. Et av nøkkelordene i infrastrukturen er kultur.
Av Leo Leonhardsen – Foto: Silje Evjen Hansen
Vi har vært i Kjøllefjord. Etter at de fleste fiskebrukene er utradert, enten av snøskred eller av fiskeripolitikk, har de restaurert det første fiskebruket som ble gjenreist etter andre verdenskrig. Foldalbruket har blitt museum og kystkultursenter. For ti år siden etablerte de Chrisfestivalen for å hedre Chris Lyngedal. Han var en anerkjent bluesmusiker fra Kjøllefjord. Siden starten har en rekke av de musikerne som spilte med Chris kommet til Kjøllefjord for å bidra til festivalen.
Festivalen dekker nå over mange ulike sjangre og har tilbud som fenger de fleste interesser på stedet. Rock, jazz, blues, folkemusikk, viser etc. I år var visene i overvekt med artister som Tonje Unstad, Jack Vreeswijk, Trond Trudvang, Hekla stålstrenga og Jørn Hoel, for å nevne noen. Her var det fullt på alle konsertene. Over fem dager samlet folk seg på Foldal, i kinoen og på torget.
Det er rundt 1100 innbyggere på stedet. Folketallet øker en god del under festivalen. Festivalen har ikke støtte fra Norsk Kulturråd, selv om festivalen har holdt på i ti år og kan regnes som absolutt etablert. Når man tenker tilbake på essensen av tidligere kulturmeldinger, med demokratisering av kulturen, så kan man spørre seg hvorfor det i dag skal være vanskelig å få tilskudd til arrangementer som gjennomføres 250 mil fra Oslo.
Jack Vreeswijk kunne skryte av å ha badet i Nordishavet da han kom på scenen. I tillegg til denne bragden ga han en konsert som folk bærer i hjertene sine – lenge. Hans tilknytning til Kjøllefjord går gjennom faren, som har vært i Kjøllefjord, som samarbeidet med Tobben og Ero, som igjen samarbeidet med Chris…
Hekla stålstrenga med Anne Nymo Trulsen i spissen, spiller folkemusikk, folkrock og viser. De er et av de nordnorske banda som virkelig har klart å løfte interessen for folkemusikk og tekstbasert musikk både blant yngre og eldre i Nordnorge.
Tonje Unstad samlet et stappfullt telt på Torget. Hun har markert seg som en av de ledende nordnorske visesangerne i dag. Hennes evne til å få folk både til å le og gråte gjennom tekstene sine har på kort tid gjort henne til en folkekjær artist. Eller som en kollega uttalte: ”Hele nordnorges godjenta”!
Anna Bygjordet er enda et eksempel på at Kjøllefjord fortsatt oppfostrer artister. Hun hadde tatt bandet sitt med fra musikklinja ved Bodø videregående skole. De spiller jazz med stort talent og respekt for sjangeren sin. Kanskje et godt eksempel på hva satsing på regionale jazzsentre betyr for nyrekrutteringen.
Sentrale kjennetegn ved denne festivalen er bredde og høgt kunstnerisk nivå. Det fører til at mange musikere har lyst til å opptre der. Befolkningen er glade i festivalen og setter pris på at den har en bredde som gir alle et tilbud. Den skiller seg ut fra de såkalte lokale kulturdager som arrangeres på de fleste steder i landet. Lokale kulturdager legger man her til andre deler av året.
Chrisfestivalen skal være en lokal festival med et regionalt tilbud. Etter ti år med høgt nivå har vi tro på at denne festivalen, med sin sjangerovergripende profil kan leve og være inspirator for fremtidige talenter fra stedet og regionen. Vi gratulerer og ønsker lykke til.
