Stig Hauger: Tåkelandskap

Visedikteren og gitaristen Stig Hauger er ute med ny plate som har fått den gode tittelen Tåkelandskap, utgitt på Spor Musikkproduksjon, 38 år etter debuten i 1974 (Tårer og latter). Tittelen, sett i lys av tekstene, fungerer godt, og tekstheftet til plata er smakfullt utformet med akvarellaktige bilder og bakgrunner. 

CD-omslagArild Sundt

Hauger står etter en lengre skriveprosess bak samtlige sanger, både mht. tekst og musikk, med unntak av André Bjerkes tekst Berceuse. Hauger er også en dyktig gitarist og spiller selv på samtlige av de 12 sangene på plata.

Visedikteren synger reint, lavmælt og stødig gjennom alle sangene, overraskende i et ganske høyt toneleie. Ellers bruker Hauger stemmen på stort sett lik måte hele tida, slik at det hele blir litt monotont. Melodiene og arrangementene er vare og lyriske i utrykket. Dette løfter sangene til et hyggelig nivå. La meg legge til at jeg egentlig heier på alle som gir ut viseplater med egne norske tekster, midt i en haug av mer eller mindre intetsigende (engelskspråklig) popmusikk.

En ting er sikkert. Det er ikke lett å skrive gode tekster, slik at det er tekstene som blir lagt merke til og gjør at man ”slår gjennom”. Det har etter hvert blitt så mange gode å sammenlikne med. Det kan også være vanskelig å ha noe viktig å si, og enda vanskeligere er det nok å uttrykke tema eller budskap slik at det viseglade publikum føler at visene taler til dem eller begeistre dem.

Jeg vil nok si at tekstene til Stig Hauger stort sett tar oss med på velkjente veier, uten å finne nye vinklinger eller uttrykksmåter. Her fins mye god hverdagsfilosofi eller som sagt velkjente vendinger og verselinjer, som for eksempel;

  • Leter, men finner ikke svar (Fra Storbygata blues)
  • Ingenting vet vi om hva som skal skje (Fra Ingenting vet vi)
  • Alt er mulig – vi lever her og nå (Fra Hvisker)
  • Hjertet banker og banker (Fra Susanne)

Det kan kanskje være ufint å trekke fra verselinjer ut av sin sammenheng, men jeg mener altså at Stig Hauger bruker såpass enkelt og velkjent sangspråk at jeg ofte får følelsen av déja vu.

Som før nevnt er lyttinga til Tåkelandskap en koselig opplevelse, og det fins også enkelte linjer som virker poetiske og interessante. Best fungerer etter min mening den første delen av Vinterland:

Du lever i et vinterland/ Vet at isen dekker alle vann/Tida leger ikke alle sår/ Men våren kommer år for år … Og inni er du jeg og ikke vi /Du skjuler godt din indre poesi (min utheving)

Ja, kanskje det: Stig Hauger bør nok jobbe mer med akkurat dette på en eventuell oppfølger til Tåkelandskap. Lykke til videre som visedikter.

Stig Hauger: Tåkelandskap. CD.
Nordic Records – Nedlasting: Phonofile, iTunes: 105 kr.

Publisert: 4. jun 2012.

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar