Vokal folkemusikk verden rundt

I 2006 arrangerte Institutt for musikk på NTNU et seminar om vokal folkemusikk. Målet var å inspirere til globalt samarbeid og styrke forholdet mellom praktisk utøving og teoretisk forankring innen vokale sangtradisjoner. Foredragsholdere kom fra Norge, Sverige, Finland, Irland og Tyskland. Disse ble i etterkant oppfordret til å skrive en artikkel om temaet de holdt foredrag om. Nå foreligger resultatet tilgjengelig mellom to permer, redigert av Irene Bergheim.

Bokomslag

Per Jakob Skaanes

Det er en stor glede for arrangørene å kunne presentere denne boken med bidragene fra de forskjellige foredragsholderne. Seks av artiklene er skrevet på engelsk, de øvrige er skrevet på norsk eller svensk.  Sju av innleggene omhandler Norden, andre er mer generelle teoretiske innlegg. Det “globale” innslaget som forsvarer undertittelen “verden rundt”, blir artiklene om gælisk arbeidssang i Scottland, sangtradisjoner i Oceania og i Mozambique.

Ulike perspektiver på muntlig sangtradisjon

Timo Leisiö har skrevet en teoretisk artikkel hvor han presenterer en teori om å finne frem til grunnleggende prinsipper og prosesser for konstruksjon av melodier i alle kulturers sang gjennom tidene. Leisiö legger her stor vekt på ankertone og undertoner. Allsangeren vil kan hende ikke ha det største utbytte av denne artikkelen, men de mer eksperimentelt innstilte kvedere og komponister vil kanskje kunne benytte seg av denne type kunnskap når de skal lage arrangementer til melodier og skape effekter muligens.

Av andre artikler som også kan passe mest for utøvende kvedere, er det en artikkel av Robert Lug om fortolkning av middelaldernotasjoner med utgangspunkt i tubadur-, trouver- og Minnesang og den informasjon om ornamentikk og praksis som kan leses ut av håndskriftene. Dette ser jeg for meg må være av stor interesse for musikere som arbeider inne dette feltet. Rekonstruksjon og autentisitet er stadig noe man diskuterer med henblikk på fremføring av tradisjonsmateriale. Denne artikkelen griper like inn i hva man lese ut av notasjonene og kan nok være interessant med henblikk på hva man leser inn i dem.

Her er også artikler som tematisk vil kunne fenge et bredere lag av lesere, skulle jeg tro. Astri Nora Ressem fra Norsk visearkiv har skrevet et artikkel om balladetradisjon i krysningen mellom muntlig og skrifbasert kultur og ulike forutsetninger og tenkemåter som kjennetegner  disse to typene kultur. Ingrid Gjertsen skriver om kildeproblematikk når det gjelder muntlig overlevert materiale. I begge disse artiklene følger interesante tematiseringer av hva det vil si at noe er muntlig “overlevert” utover det opplagte svaret at materialet må være formidlet muntlig.

Bjørn Aksdal skriver om forholdet mellom slåttemelodien eller selve instrumental-slåtten og slåttestevene. Spørsmålet skriver slåttestevene seg fra slåttene eller motsatt danner kun en inngangsport til diskusjonen om hvordan de forholder seg til hverandre. Her benytter Aksdal seg av flere eksempler på hvordan det kan gå begge veier og viser hvordan slåttestevene som regelt danner en enklere variant av slåttemelodien og hvordan slåttene som regel utvikler seg til instrumentalstykker med flere motiver enn den opprinnelige slåttemelodien.

Jon Storm-Mathiesen hadde et innlegg om stev som over tusen år gammel, han tar utgangspunkt i deres metrum – rim og rytme – og sammenligner med gamle runeinnskrifter og Håvamål. Han har også sunget inn strofer fra Håvamål på stevmelodier og finner at disse passer fint til å bli sunget på disse melodiene. Dette peker i retning av at stev som diktning gjerne er en over 1000 år gammel form. I slutten av kapitlet om stevene finner du en nettadresse hvor du kan laste ned musikkeksempler på nettopp dette.

Hvordan analysere og se etter likheter og forskjeller i ulike varianter eller “ei anna tone på samme tekst”? I artikkelen “Samme melodi forskjellig tone” tematiserer og illustrere Irene Bergheim måter å gripe an melodier som kan være variasjoner over den samme “grunn”-melodien eller ikke, men snarere “ei anna tone”. Hun ser på en rekke faktorer i melodiføringen og sammenligner disse med hverandre med utgangpunkt i en gammel salmemelodi som skriver seg fra tidlig 1600-tall. Salmen er Et litet barn så lystelig. Melodien er gjerne plukket opp av en komponist, gitt ut og deretter spredd over store deler av Europa igjen, og tatt opp i muntlig tradisjon og variert. Med dette utgangspunktet viser hun hvordan man kan  analysere melodivariasjoner til Et litet barn så lystelig, samtidig som det er et godt eksempel for oss hvordan vi kan systematisere vår tilnærming til å sortere varianter fra hverandre når vi forholder oss til tradisjonsmateriale i vårt daglige musikalske virke. Jeg pusler en del med forskjellige slåtter og har moro av å studere småvariasjoner mellom de ulike “dialektene” de fremføres på.

CD med konsertforedrag

Med boka følger også med en CD med et utdrag av et konsertforedrag kvedaren Unni Løvlid, (eller her)holdt under seminaret. Her førte hun deltakerne inn i folketonenes verden ut fra hennes opplevelse av den. Løvlid la vekt på egen sang, omtale av tradisjonssangens karakteristiske trekk og aktivisering av deltakerne, det hele krydret med artige småhistorier innimellom, det hele fra et utøverperspektiv. Fokuset i hennes foredrag lå på hennes hjemlige trakter i Hornindal i Sogn og Fjordane og tradisjoner knyttet til dette området. Jeg synes denne innebærer er stort pluss for boken. Jeg dras med på en helt annen måte når jeg hører Unni Løvlid foredra, gi eksempler med egen sang og flette inn morsomme historier som understreker poengene hennes. Hun har en smittende latter og jeg ser for meg at det må være morsomt å overvære en konsert med henne da hun sikkert er fantastisk på mellomsnakk i tillegg til å ha en vakker stemme. Unni Løvlid er en anerkjent kvedar og folkemusiker som har våget å eksperimenter med i utviklingen av tradisjonsmusikken. Løvlid er aktiv i Norsk kvedarforum. Hun har også har sunget inn en plate i Emanuel Vigeland mausoleum i Oslo. Der er det fantastisk akustikk som kledde hennes stemme til fulle.

Bibliografi og oversikt over arbeider om vokal folkemusikk

Boken inneholder en fyldig bibliografi over norske hoved- og masteroppgaver om fortrinnsvis vokal folkemusikk, og en selektiv bibliografi om norske bøker og artikler som er relevante for vokal folkemusikk. Her er det mye interessant å se på. Om dere titter i bibliografien, ser dere for eksempel at Løvlid har skrevet en hovedfagsoppgave hvor hun har sammenliknet ulike varianter av sangen Reven sat i sete, som hun har etter kvedaren Marta Seljeset Frøland.

Dette er en bok som utvider forståelsen av vokalmusikken og muntlig overlevert musikk i sin alminnelighet. Veldig interessant og lærerikt i særdeleshet for utøvere, men også for kulturhistorikere og folk som har interesse for de mer folkelige aspektene av vår og andres vokale folkemusikk. For mange av oss som ikke driver professjonelt med musikk, vil artiklene fortone seg som litt tunge kan hende, men det gir mye å ha stoffet fra artiklene surrende i bakhodet når jeg lytter til eller spiller ulike typer folkemusikk og hører diskusjoner om tradisjonsmusikk. Både for proffene og oss generelt interesserte, er denne boken høyst lesverdig, hopp over de tyngste artiklene hvis du for eksempel ikke er spesielt interessert i teorier som vil beskrive melodier i sin alminnelighet. Jeg har måttet bryne meg på enkelte vanskelige ord i denne boken. Om det samme gjelder for deg, kan du titte i Musikkordboken. Flere av ordene står heller ikke der, så da må du nok ty til et musikkleksikon.

Vokal folkemusikk verden rundt er utgitt av Tapir forlag. Boken er heftet og teller 274 sider. Pris 350,- kr.

Publisert: 25. feb 2010.

Filed under: Bokanmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar