Musikkens verden – den klassiske musikkens historie

Det fortelles at en gang i tidenes morgen var talespråket og sangen ett. Etter en tid skiltes de og tok hver sin vei. Da utviklet ord seg i én retning og fonemer i en annen. Det var kanskje utgangspunktet for det som skulle bli hva vi oppfatter som musikk.

Per Jakob Skaanes

Bokomslag

Musikkens verden er det foretatt et utvalg av viktige aktører og retninger innen klassisk musikk. I boka starter fremstillingen så langt tilbake som for 60 000 år siden, og strekker seg helt frem til 2006. Boken er med andre ord oppdatert på sider av moderne musikk som tidligere utgitte bøker naturlig nok ikke er oppdatert på.  Harald Herresthal er professor ved Norges musikkhøyskole og har gitt ut et utall bøker om musikk. Han holder regelmessig forelesninger ved europeiske universiteter  og er en ettertraktet kåsør.

Klassisk musikk

Boken bærer undertittelen ”den klassiske musikkens historie”, som kan forstås på flere måter. Klassisk musikk blir gjerne oppfattet i motsetning til improvisasjonsmusikk, populærmusikk eller tradisjonsmusikk. Herresthal har valgt et perspektiv som fokuserer på musikkens utvikling fra de første skriftlige tegn på musikkutøvelse fram til i dag. Dermed vil muntlig overlevert musikk ikke innbefattes i fremstillingen. Perspektivet blir allikevel utvidet sammenlignet med strengere avgrensninger av ”klassisk” musikk som kun innbefatter ”kunst”-musikk. Likeledes ligger fokuset på den europeiske, vestlige kulturens musikk.

Fra senantikken til i dag

Herresthal skriver kort om benpiper, musikk i det gamle Egypt, antikkens Hellas med Pythagoras’ harmonilære og noen interessante avsnitt om bronselurer i Skandinavia. Historien begynner for alvor i senantikken og tidlig middelalder, antakeligvis  på grunn av kildematerialet.

Det er naturlig nok begrenset hva man kan si om periodene før dette. Herresthal lar et lite kapittel om bl.a tenkning om musikk blant antikkens filosofer danne et preludium til boken. Antikkens musikkforståelse øver fremdeles inflytelse på hvordan vi tenker om musikk på mange områder.

I en historiefremstilling som dette er det naturlig at man hever blikket til andre områder enn kun musikken. Hvert hovedkapittel inneholder innledninger hvor Herresthal karakteriserer ulike epoker og retninger mer generelt, samtidig som han trekker tråder til kulturhistoriske begivenheter av betydning for de forskjellige epokene. Jeg lærte blant annet mye om messen og tidebønner i middelalderens kirkeliv.

Deretter består kapitlene av korte komponistbiografier og fremstillinger av deres viktigste verk. Ekstra spennende for min del er Herresthals kapitler om instrumenter i de ulike epokene. Her er det mye jeg aldri hadde tenkt på om utvikling av instrumenter gjennom tidene. Jeg visste for eksempel ikke at blåsebelg og forløpere for orgel var i bruk allerede i år 300 e.Kr.

Mye barokk og romantikk

Tyngdepunktet i fremstillingen ligger på barokken og romantikken. Disse er tilgodesett med hele 200  av bokens totalt 657 sider. I behandlingen av de siste 100 årene blir bildet mer uklart. Her blir det i større grad å peke på retninger og ulike stilarter.  Det er interessant å lese om jazz, blues og andre ”populære” uttrykksformer. I fremstillingen av ”elite”-kulturens musikk, legger Herresthal stor vekt på serialisme som retning i det 20. århundre.
I og med at denne boken er skrevet av en norsk forfatter og beregnet på det norske marked, er det lagt større vekt på norske forhold og komponister enn man vil finne i for eksempel tilsvarende fremstillinger gitt ut i våre naboland.

Musikkens verden preges av en lettfattelig fremstilling. Der det dukker opp vanskelige fagord, eller ord som ikke-musikere vil streve med, er de ofte forklart i en liten boks. Eksempelvis har Herresthal laget en informasjonsboks om naturtoner, overtoner  og partialtoner i kapittelet hvor dette førtste gang behandles. Informativt og pedagogisk gjort. På den annen side har Herresthal også, av hensyn til flyt og leservennlighet (antar vi), utelatt kildehenvisninger i teksten. Dette gjør det vanskeligere å lete seg frem i kildene om man ønsker å fordype seg mer i et spesielt tema.

I likhet med andre bøker vi har omtalt som omhandler litteraturhistorie,  kristendom i middelalderen, og andre former for kulturhistorieskriving, bidrar Musikkens verden til å tegne et mer helhetlig bilde av det skapende menneskets historie fra sivilisasjonens oppståen til i dag. Ved å se de forskjellige kulturelle uttrykksformer i sammenheng, får man et langt mer fullkomment bilde av en historie med dens fasetter. Jeg tror mang en visesanger og musikkinteressert person vil ha glede av Musikkens verden. En fyldig innholdsfortegnelse og indeks gjør boken enkel å finne frem i.  Skulle du streve med ord og uttrykk, kan Musikkordboken være til god hjelp.

Musikkens verden – Den klassiske musikkens historie
er utgitt av Aschehoug forlag 2007.

Publisert: 14. feb 2010.

Filed under: Bokanmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar