Kings of Convenience: Declaration of Dependence

Bergensduoen Kings of Convenience bestående av Eirik Glambæk Bøe og Erlend Eie entret den musikalske scenen i Norge like før tusenårskiftet. Da ga de ut to album og trakk seg tilbake. Nå er de tilbake med et flott album de har kalt Declaration of Dependence. I umiskjennelig Kings of Convenience-stil er albumet kjennetegnet at akustisk pop med lavmelt elegant gitarspill, tiltalende melodier og fine vokalharmonier.

Av Per Jakob Skaanes
Platecover

Kings of Convenience – tidvis naken

Kings of Convenience har opparbeidet seg en viss posisjon både innenlands og ellers i Europa. Den britiske poppressen betraktet debutalbumet Quiet is the new loud som starten på en ny trend.

Kings of Convenience er ikke et band som pøser på med lyd og kraft og forvrengning på instrumentene. De låter tidvis nakent og rent, viseaktig med subtilt gitarspill, tidvis er uttrykket utvidet med flere instrumenter. Selv om det høres at man har jobbet mye med miksingen, høres mange “ekstra”-lyder fra gitarspillet. Det menneskelige ved gitarspillet er ikke sminket bort, noe som i mine ører er et kvalitetstegn for produksjonen.

Skal vi knytte noen referanser til stilarter og andre artister, kan vi plassere det tidlige Kings of Convenience i “båsen” for akustisk, rolig musikk med elegante harmonier og lavmelt delikat gitarspill, mens de to siste albumene gradvis trekker inn flere instrumenter. Jeg assosierer i retning av Nick Drakeog Simon and Garfunkel. For å nevne noen nyere band, kan vi trekke inn Belle and Sebastian. Nick Drake er nok hakket mer innadvendt og “mørk” i uttrykket, mens Simon and Garfunkel og Belle and Sebastian er mer lett og likefrem musikk igjen. Kings of Convenience lager mer kompliserte melodier og deres harmoniseringer er mer preget av tette klanger. Vokalharmoniene og stemmebruken på flere spor er slik at jeg hadde tippet Simon and Garfunkel, dette kommer ekstra tydelig frem på eksempelvis låta Homesick fra albumet Riot on an empty street.

Gradvis lysere klanger og melodier

Tidligere har Kings of convenience gitt ut to studioalbum Quiet is the new loud (2001) og Riot on an empty street (2004) og et album hvor de samarbeidet med technoartister som RøyksoppBjørn Torske og britiske Four Tet. Albumtitlene vitner om at det er karer som liker å leke med språket gjennom paradoksale vendinger. På Declaration of Dependence synes fascinasjonen for ordspill å være noe dempet, likeså dama som var med på de to forrige albumomslagene. Men sjakkbrettet og gitaren er fremdeles med.

Rent musikalsk opplever jeg det som debutalbumet mer mollstemt og mørkt, om vi kan benytte et slikt uttrykk, enn oppfølgeren og nå det siste albumet. Denne er litt lysere både i klang, tempo, rytmer og vokalharmonier. Vokalharmoniene er som regel parallelle stemmer, i terser og lignende. Musikken er mer rytmisk enn på debutplata hvor man får unntrykk av et mer flytende lydbilde med tette harmonier og. Lydbildet er utvidet med  med banjo, bass og trompet. Dette videreutvikles ytterligere. Man kan ikke unngå å imponeres av de fengende melodilinjene og melodisk komp på eksempelvis cello innimellom. Det løfter inntrykket fra et allerede impnerende nivå.

Melodimaterialet, arrangementene både instrumenter og vokalarrangementene er mildt sagt imponerende. jeg har lyttet til albumene deres flere ganger over tid for å danne meg et inntrykk av deres misikalske utvikling. Albumene vokser for hver gang. Delikat musikk og deilig å lytte til i hustrige vinterkvelder som varme sommerkvelder på terrassen. Liker man delikate melodilinjer og litt popete akustisk musikk, skulle denne være en fulltreffer. Når jeg har nevnt Simon and Garfunker og Belle and Sebastian, vil man også forstå at det ikke er så mye disharmonier i musikken. Har man affinitet for motsetninger i musikken, vil man gjerne oppleve Kings of Convenience som noe glatt, vil jeg tro.

Dobbel-LP for feinsmeckerne

Jeg vil tro et band som Kings of Convenience har en lytterskare med affinitet for delikate klanger, lekkert gitarspill og lyd i særklasse. Det er en glede å melde at feinsmeckerne får sitt. Declaration of Dependenceer nylig sluppet på vinyl. Her kommer virkelig musikken deres til sin rett.  I utvalgte butikker kan man kjøpe albumet på skikkelig LP med utbrettcover og flott bilde.

Declaration ot Dependence er definitivt album for dem som vil lytte i ordets rette forstand. Jeg ville aldri finne på å sette Kings of Convenience på for å ha bakgrunnsmusikk for å korte ned tiden mens jeg støvsugde eller noe slikt. Det er litt mer seremoni med å sette på LPen og gjøre seg klar for lydopplevelsen. Det er bra at man må investere litt mer tid og innsats enn å trykke på enter på PCen eller mp3-spilleren. Slik begunstiges dette albumet av å komme på LP.

Kings of Convenience har hjemmeside: www.kingsofconvenience.com og Myspace-side. Du kan lese mer om Kings of Convenience i Norsk pop- og rockleksikon.

Kings of Convenience: Declaration of Dependence
Utgitt på Virgin/EMI. Vinylutgaven får hos PlatekompanietBig DipperThe Garden og Lite Nytt.

Publisert: 27. des 2009.

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar