Burgess, Ådin, Wingård: Doggerland

De færreste er klar over at det midt mellom den skandinaviske halvøy, kontinentet og de britiske øyer engang har ligget et land hvor Doggerbanken nå befinner seg. Dette skal ha vært et sted hvor kontakten mellom skandinaviske og britiske folkegrupper utviklet en rik og vakker kystkultur med dertil hørende musikk. Med CDen Doggerland gir trioen Burgess, Ådin og Wingård oss en smakebit av denne vakre kystmusikken.

Av Per Jakob Skaanes
CD-omslag

Liker du stemningsfull akustisk musikk med en vri i retning av irsk og skotsk folkemusikk, vil du sette pris på Doggerland.

Mye av materialet har trioen komponert selv, mye er hentet fra den rike tradisjonen av musikk som er utvekslet mellom kystene i nordsjøen. Her er trad-låter som er skrevet ned og samlet inn  av folkeviseinnsamlere i England, tekstsnutter av størrelser som Robert Burns, og flott låt av Burgess som er en hyllest til benådede desertører fra Første verdenskrig (Skutt i 1916, benådet i 2006 – litt sent kanskje..) og folkemusikk fra Norge i skjønn forening.

Jeg synes instrumentalen Monicas slängpolska signert Anders Ådin, er et av høydepunktene. Jeg går stadig og nynner på enkelte av vendingene i den. Samtidig har Burgess’ stemme gjort et stort inntrykk, særlig hans evne til å tolke litt såre sanger som  Josefine.

Lydbildet på Doggerland er hva jeg forbinder med “folke”-musikk fra de britiske øyer, saltvann og litt norsk halling. Her spiller Richard Burgess engelsk concertina og gitar i tillegg til å synge. Patrik Wingård synger, spiller härjedalspipa (en svensk blokkfløyte) og klarinett, mens Anders Ådin spiller gitar og hurdy-gurdy, en type dreielire.

Gruppebilde

Trioen bak ”Doggerland”

Disse klarer å lage et flott lydlandskap. Jeg er imponert over det rytmiske drivet de klarer å skape med disse instrumentene. Særlig gøy var det å høre Adin med hurdy-gurdy i bånn lager en suggererende effekt med concertina og fløyte eller klarinett dansende oppå dette rytmiske kompet på de raske låtene. Dette kommer særlig til sin rett i den lett harselrende “sjømannsvisa” Rambling sailor, eller Mardi Gras – satt sammen av en fransk danselåt og en cajun-låt.

I heftet som følger med er materialet presentert på norsk og engelsk og du kan følge med på tekstene. Dessuten er det veldig fine illustrasjoner til låtene.  Liker man stemningsfull akustisk musikk med en vri i retning av irsk og skotsk folkemusikk, et innslag av shanti og melodiøse sanger, tror jeg du vil sette pris på Doggerland. Den vil definitivt kunne bidra til en rekke gode vin- og musikkkvelder i høstmørket.

Anders Ådin, Richard Burgess og Wingård: Doggerland
Sjelvar Records – 2006.

Ta gjerne en titt på bandets hjemmeside doggerland.com hvor du også kan bestille CDen. Trioen kan også bookes for spillejobber.

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: , , , . - permalink.

En kommentar til Burgess, Ådin, Wingård: Doggerland

  1. anders sier:

    Skikkelig bra plate, har den selv!

Skriv en kommentar